Målet med denne studien er å belyse hvordan eldre arbeidstakere opplever sine siste år i arbeidslivet og hva som fortsatt holder dem i arbeid, til tross for muligheten til å trå inn i pensjonisttilværelsen. Selv om myndighetene satte inn tiltak mot tidligpensjonering fra starten av 2000-tallet, bærer arbeidslivet fortsatt preg av utfordringer rundt holdninger til eldre arbeidstakere. Dersom den gjennomsnittlige avgangsalderen synker vil det gi store samfunnsøkonomiske konsekvenser. Med denne studien ønsker jeg å gi et bidrag til en mer opplyst offentlig debatt som dernest kan gi bedre tiltak for å holde eldre lenger i arbeid. Dette er essensielt for å opprettholde velferdsstaten slik vi kjenner den i dag. Tidligere kvantitativ forskning på eldre arbeidstakere fokuserer blant annet på miljøfaktorer i ulike yrker og sektorer. Med dette prosjektet forsøker jeg med bruk av kvalitative intervju å gå dypere i forskningsfeltet og belyse nye sider av saken. Analysen tar utgangspunkt i åtte dybdeintervjuer av arbeidstakere mellom 60 og 70 år i ulike yrker og sektorer. I analysen benyttes sosialkonstruktivisme som et overordnet rammeverk og utgangspunkt for forståelsen av eldre arbeidstakeres opplevelse av arbeidslivet. Eldre arbeidstakere opplever for det første omstilling, egenutvikling og oppdatering som muligheter i arbeidslivet. Videre identifiserer jeg fleksibel arbeidstid både som en mulighet og begrensning for arbeidstakerne. Andre utfordringer som de eldre arbeidstakerne skisserer er slitenhet, digitale utfordringer og forekomst av stigmatisering på grunn av alder. Mine funn indikerer at å være en bidragsyter, oppleve mestringsfølelse, være ønsket av ledelsen og ha autonomi er avgjørende faktorer for at de eldre arbeidstakerne fortsatt er i arbeid. Oppsummert belyser denne studien hvordan de eldre arbeidstakeres opplevelse av sine siste år i arbeidslivet varierer ut fra kontekst og arbeidsvilkår.