Denne masteroppgaven undersøker forholdet mellom støtte til helsesystemet og institusjonelle trekk ved helsesystemet. Det argumenteres her for at helsesystemet, som en viktig velferdsinstitsusjon, skiller seg fra velferdsregimene på flere sentrale punkter, og at støtte til denne institusjonen bør undersøkes for seg selv. Med bakgrunn i teorier om støtte til velferdsstaten, undersøkes det hvordan egeninteresse, politiske ideologi og institusjonelle trekk påvirker evalueringen av helsesystemet. Man forventer at rasjonelle borgere er positiv til velferdstjenester de vil få bruk for. Risikogrupper har dog vist seg å være kravstore grupper, og er ofte mer negative. Det forventes også at de med sterkere egalitære holdninger i større grad støtter velferdstjenester. Europeiske helsesystem varierer med tanke på finansiering, regulering og levering av tjenester. Det forventes at disse trekkene vil svare ulikt til individuelle faktorer. For å empirisk undersøke problemstillingen, benyttes det gjentatte data fra European Social Survey (2002-2016) og en metode for å konstruere paneldata på gruppenivå, kalt pseudo-paneldata. Fremgangsmåten tillater bruk av estimeringsteknikker som måler hvordan endring i de ulike faktorene, påvirker synet på helsesystemet. Generelt er støtte til europeiske helsesystemene preget faktorer utenfor helsevesenets kontroll. Evalueringen av helsesystemet er liten grad påvirket av sosiale forskjeller, med unntak av i Bismarckhelsesystemet, hvor økt inntekt har sammenheng med økt støtte til helsesystemet. Egenvurdert helse er den klart viktigste faktoren, hvor bedre helse er sterkt forbundet med økt støtte til helsesystemet. Ideologiske preferanser er også viktig, spesielt i de nasjonale helsesystemene og Bismarck-helsesystemet. Denne oppgaven viser at helsesystemtypologier til tross for sine svakheter, kan forklare en betydelig del av variasjonen i støtte til helsesystemet. Oppgaven viser også at pseudopanel, i mangel på gode paneldata, er en effektiv og god metode for å forklare sosiale fenomener, og besvare samfunnsvitenskapelige problemstillinger.