Tema for denne studien er spesifikke språkvansker og tar for seg allmennpedagogisk og spesialpedagogisk arbeid i barnehagen. Følgende problemstillingen har vært utgangspunkt for oppgaven: «Hvilke intervensjoner gis allmennpedagogisk og spesialpedagogisk til barn med spesifikke språkvansker i barnehagen?» For å besvare problemstillingen ble det gjennomført kvalitativt intervju med tre barnehagelærere og to støttepedagoger fra ulike barnehager i ulike kommuner. Hovedfunnet i denne studien viste tydelig at allmennpedagogiske og spesialpedagogiske tiltak var flettet sammen med ønske om å gi barn med spesifikke språkvansker et inkluderende og helhetlig tilbud i barnehagen. Det var tydelig gjennom studien at tiltakene som ble beskrevet kan ses i sammenheng med empiri og forskning. Funn i studien viste at det arbeides allmennpedagogisk med fokus på et godt tilrettelagt språkmiljø, der hverdagssituasjoner og lek ble brukt for å fremme språklig utvikling. Funn pekte også på begrepslæring, lesing av bøker, sang og rim og regler som tiltak som ble utført allmennpedagogisk og viser seg særlig støttende for barn med spesifikke språkvansker. I forhold til organisering av den spesialpedagogiske hjelpen viste sentrale funn i studien at spesialpedagogiske tiltak i så stor grad som mulig gjennomføres på avdelingen, slik at barn med spesifikke språkvansker på denne måten har økt forutsetning for å oppleve inkludering og å føle tilhørighet til barnegruppa. Spesialpedagogiske tiltak ble også gitt i grupper, men kun en til en trening når støttepedagogene så dette helt nødvendig, som f.eks. ved fonologisk trening og med tanke på tiltak rettet mot semantiske vansker. For uten dette pekte videre funn på at det i liten grad ble brukt intensiverte og systemiske spesialpedagogiske tiltak som er direkte rettet mot barnets språklige vansker, men at hjelpen heller utøves i stor grad som en støtte innenfor det allmennpedagogiske tilbudet. Et gjennomgående funn i oppgaven rettet seg mot voksenrollen. Deltagende og støttende voksne i hverdagen med god relasjon til barna, viste seg som betydningsfull for informantene i møte med barn med spesifikke språkvansker. I et forebyggende perspektiv viste funn at informantene hadde fokus på forebygging både for å fremme barns språkutvikling, men også for å hindre tilleggsvansker. For å få til et slikt barnehagetilbud forutsettes det at barnehagetilbudet er av høy kvalitet, ved at barnehagepersonell innehar kompetanse om spesifikke språkvansker og tiltak rettet mot vanskene. Videre forskning på feltet kunne vært interessant, da med forskning på betydningen av barnehager med høy allmennpedagogisk kvalitet kontra barnehager med lav allmennpedagogisk kvalitet i forhold til hvilke intervensjoner barn med spesifikke språkvansker møter innenfor allmennpedagogiske og spesialpedagogiske tilbud.