Formålet med studien har vært å se på hvilke konsekvenser smittevernsrestriksjonene har hatt for barns sosiale relasjoner i barnehagen. Studien bygger på en kvalitativ tilnærming og det er benyttet intervju som metode sammen med fire barnehagelærere og femten barn for å innhente deres refleksjoner og erfaringer. For å kunne se hvilken påvirkning smittevernsrestriksjonene har hatt på barnas relasjoner vil det være hensiktsmessig å belyse hvordan barnehagelærere legger til rette for relasjoner uten smittevernsrestriksjoner. Tidlig innsats fra personalet og god tilrettelegging for relasjoner er viktig for barns utvikling. Ut fra manglende kunnskap om koronapandemiens påvirkning på barns sosiale relasjoner har jeg utarbeidet tre forskningsspørsmål som støtter opp om problemstillingen; «Hvilke konsekvenser har smittevernrestriksjonene medført for barns sosiale relasjoner i barnehagen?» 1. Hvordan forstår barnehagelærer begrepet sosiale relasjoner og hvordan er praksis på avdelingen? 2. På hvilken måte har barnehagelærer arbeidet med sosiale relasjoner under smittevernrestriksjonene og hvordan tror de det har påvirket barna? 3. På hvilken måte har barna opplevd smittevernsrestriksjoner og hvordan har smittevernsrestriksjonene preget relasjonene til barna? Det framkommer av studiens resultater at smittevernsrestriksjonene har ført med seg ulike erfaringer for barnehagelærerne i tilretteleggingen av relasjoner. Det er ikke alle løsninger som har vært like optimale og ulike endringer har blitt gjennomført. Smittevernsrestriksjonene har også vært en bekreftelse for flere av barnehagelærerne at den jobben de gjorde for å legge til rette for relasjonsbygging i mindre grupper var bedre før restriksjonene. For å kunne tilrettelegge for gode sosiale relasjoner er personalets kompetanse avgjørende.