Denne studien baserer seg på et oppdrag fra ledelsen ved en medisinsk avdeling på et universitetssykehus, om å undersøke nytteverdien av behandlingsstrømpe- sett for pasienter med venøse leggsår. Venøse leggsår har en betydelig innvirkning på pasienter og helsevesenet. Å utforske muligheter for pasienten til å involvere seg i behandlingen kan endre hvordan man yter helsehjelp, noe som videre kan gi bedre resultater og mer fornøyde pasienter. Studien var et samarbeidsprosjekt mellom en medisinsk avdeling på et universitetssykehus og sykepleierutdanningen ved NTNU. Studien var kvalitativ og baserte seg på sju semistrukturerte, individuelle intervjuer med sykepleiere som alle hadde ansvar for sårbehandling. Analysen har en fenomenologisk og hermeneutisk tilnærming, inspirert av Malteruds strategi for analyse av kvalitative data. Gjennom analysen av intervjuene ble det avdekket flere forhold ved behandlingsstrømpene som kan tenkes å være helsefremmende. Sykepleiernes erfaringer kan oppsummeres i fem hovedkategorier: økt sosial deltakelse, økt fysisk aktivitet, forbedret selvbilde, velvære og økt kontroll og motivasjon. Resultatene og diskusjonen viser at behandlingsstrømpen kan være helsefremmende på flere områder for pasienter med venøse leggsår. Dette gjelder imidlertid ikke for alle pasienter da helsefremming og empowerment synes å være styrt av bevisste og villige pasienter. Den reduserte sykepleierkontakten kan også tenkes å ha negative konsekvenser for enkelte pasientgrupper. Videre studier på området burde etterstrebe å ha en bredere sammensetning av informanter fra flere ulike miljø, hvor brukere av behandlingsstrømper og pårørende av disse også er inkludert.