Bakgrunn Nasjonale og lokale strategier i Norge har ungdomshelse som fokusområde, og erkjenner viktigheten av folkehelsearbeid på sentrale arenaer i ungdoms hverdagsliv. En stor andel av ungdom i Norge deltar eller har deltatt i idrett i løpet av barne- og ungdomsårene. Denne masterstudien undersøkte sammenhengen mellom selvrapportert helse og deltakelse i organisert blant ungdom i rurale kommuner i Sør-Trøndelag. Deretter ble det drøftet ulike faktorer som kan ha påvirkning på ungdomshelsa og hvorvidt organisert idrett kan være en helsefremmende arena i ungdomstiden. Metode Studien var basert på en tverrsnittstudie med et studieutvalg på 1233 ungdommer i alderen 13 til 19 år. Deltakerne besvarte spørreskjema som inkluderte spørsmål om selvrapportert helse og deltakelse i organisert idrett. Datamaterialet ble analysert med deskriptive analyser, ANOVA-test, korrelasjonsanalyse og multippel lineær regresjonsanalyse. Resultat Selvrapportert helse hadde en svak signifikant og negativ sammenheng med deltakelse i organisert idrett. Gjennomsnittskåren i selvrapportert helse steg i idrettsgruppene frem til ungdommene som deltok 2 – 3 dager i uka, og ungdom som deltok i organisert idrett 4 – 7 dager i uka rapporterte signifikant lavere gjennomsnittsskår i selvrapportert helse enn de andre idrettsgruppene. Stigende skår i selvrapportert helse betydde opplevelse av bedre helse. Konklusjon Det var ikke mulig å trekke kausale sammenhenger. Funnene i denne studien kunne antyde at organisert idrett både kan være en helsefremmende og helsesvekkende arena i ungdomstiden. Tidligere forskning og rapporter fra nasjonale undersøkelser i Norge har vist at elementer i organisert idrett kan ha en positiv sammenheng med selvrapportert helse. Denne studien undersøkte sammenhengen mellom selvrapportert helse og mengden deltakelse i organisert idrett, og det trengs videre forskning for å se på sammenhengen mellom andre områder innen organisert idrett og ungdomshelse. Nøkkelord: Selvrapportert helse, organisert idrett, ungdom, helsefremming