Formål og bakgrunn: Formålet med studien er å få mer kunnskap om arbeidsdeltakelse og opplevd nytte av tiltaket: Funksjonsvurdering med fokus på arbeid og utdanning blant personer med ervervet hjerneskade. Jeg ønsket å finne ut om dette tilbudet førte til deltakelse i arbeidslivet, og i et helhetlig perspektiv, hvilke hemmende og fremmende faktorer som kunne påvirke arbeidsdeltakelse. Økt kunnskap om arbeidsdeltakelse etter ervervet hjerneskade kan være med på å bidra til å styrke tilbudet Funksjonsvurdering med fokus på arbeid og utdanning, og sikre at flest mulig opplever at tilbudet er nyttig for å komme tilbake til arbeidslivet etter en ervervet hjerneskade. Forskningsspørsmål: I hvilken grad deltok informantene i arbeidslivet på oppfølgingstidspunktet? Hvilke faktorer kan virke fremmende eller hemmende på arbeidsdeltakelse etter ervervet hjerneskade? Hvilken betydning har arbeidsdeltakelse for tilfredshet med livet? Hvor nyttig oppleves en tverrfaglig funksjonsvurdering for arbeidsdeltakelse? Design og metode: Studien har et historisk prospektivt design med en oppfølging i form av et telefonintervju av personer med ervervet hjerneskade, 2-3 år etter at de hadde mottatt tilbudet Funksjonsvurdering med fokus på arbeid og utdanning. 27 personer mellom 26 og 69 år deltok i studien. Data ble analysert kvantitativt. Utfallsvariabel var arbeidsdeltakelse kategorisert som Høy arbeidsdeltakelse (≥50 %) og Lav arbeidsdeltakelse (<50 %). Andre studievariabler ble organisert etter Internasjonal klassifikasjon av funksjon, funksjonshemming og helse i kategoriene kroppsfunksjoner og strukturer, aktivitet, personlige faktorer og miljøfaktorer. Resultater: Studien viser at arbeidsdeltakelsen på intervjutidspunktet var 70 %, og jeg fant at faktorer relatert til kroppsfunksjoner, personlige faktorer og miljøfaktorer påvirket arbeidsdeltakelsen til deltakerne. Fremmende faktorer for arbeidsdeltakelse var kjønn (kvinne), ha høy utdanning, å tillegge arbeid høy betydning, å komme tilbake til sin tidligere arbeidsgiver og oppleve støtte fra arbeidsgiver. Hemmende faktorer for arbeidsdeltakelse var høyere alvorlighet av skaden, og å ha en fysisk anstrengende jobb. De med Høy arbeidsdeltakelse var mer fornøyd med livet som helhet, yrkessituasjonen, det å klare seg selv og sin psykiske og kroppslige helse. Deltakerne var godt fornøyd med Funksjonsvurdering med fokus på arbeid og utdanning. Over halvparten mente at tilbudet var «veldig nyttig», og to tredeler var «veldig fornøyde» med hjelpen de har fått. Konklusjon: Arbeidsdeltakelsen etter Funksjonsvurdering med fokus på arbeid og utdanning var høy. Faktorer relatert til kroppsfunksjoner og strukturer, personlige faktorer og miljøfaktorer påvirket arbeidsdeltakelse etter en ervervet hjerneskade. De med Høy arbeidsdeltakelse var mer tilfreds med ulike aspekter ved livet enn de med Lav arbeidsdeltakelse. De fleste var godt fornøyd med tilbudet, og vurderte det som nyttig for å komme tilbake til arbeidslivet.