Målet med denne oppgaven var å undersøke hvilke instanser som er ansvarlige for å regulere offshore vind i Norge. Deretter forklarer oppgaven hvilke design for fortøyningssystemene som er tilgjengelige for flytende vindmøller i Norge. Til slutt foreslår oppgaven modifikasjoner som kan gjøres på ankerhåndteringsfartøyene til Solstad Offshore for at de skal være utrustet for installasjon av fortøyningssystemer for flytende vindmøller. Oppgaven undersøker regelverket for offshore vind i Norge, både med hensyn på søknadsprosessen for å få konsesjon, og med hensyn på hvilke etater som er ansvarlige for tilsyn av flytende vindmøller. Informasjonen var innhentet gjennom studier av lover, forskrifter og regelverk for flytende vindmøller i Norge i dag. Olje- og Energidepartementet har det overordnede ansvaret for offshore vind i Norge. Ansvaret er videre delegert til Petroleumstilsynet, som har ansvar for tilsyn med næringen. Norges vassdrags- og energidirektorat er assisterer Olje- og energidepartementet med faglige råd gjennom søknadsbehandlingen. Norges vassdrags- og energidirektorat er også ansvarlige for å godkjenne den prosjektspesifikke detaljplanen for vindkraftverket. Klasseselskapene har tilsyn med og godkjenner vindmøllene på oppdrag fra forsikringsselskapene, men dette ansvaret er ikke lovfestet. Oppgaven presenterer design av forankringssystemer for flytende vindmøller. Informasjonen om forankringsdesign var innhentet gjennom møter med fagpersoner i næringen og gjennom studier av eksisterende litteratur og forskning på området. Designene av forankringssystemene er hovedsakelig basert på design som er brukt i olje- og gassnæringen. Oppgaven beskriver hovedkategoriene av design, materialer brukt i førtøyningslinene og ankertypene som blir brukt. Slakkline forankring baserer seg på slakke fortøyningsliner, og har et stort fotavtrykk. Slakkline forankring gir store posisjonsforskyvninger, men derimot lav strekkspenning i fortøyningslinene. Stramline forankring baserer seg på stramme fortøyningsliner, og de motvirkende kreftene baserer seg på elastisiteten i materialet som er brukt i fortøyningslinen. Posisjonsforskyvningen i et stramline forankringssystem er mindre, men strekkspenningen i fortøyningslinen er høyere enn for et slakkline forankringssystem. Egenskapene til materialene brukt i fortøyningslinene og ankertypene er valgt for å gi ønskede egenskaper i fortøyningssystemet. Kostnader er også avgjørende for designet av forankringssystemet. Oppgaven foreslår modifikasjoner til Normand Drott for at fartøyet skal passe for installasjon av forankringssystemer for flytende vindmøller. Forslagene er basert på informasjon fra rederiet, Solstad Offshore. Utstyret som håndterer kjetting må modifiseres for å passe større kjettingdimensjoner. Et reaksjonsanker må brukes for å oppnå den påkrevde oppstrammingen av ankeret.