Oppgaven er en undersøkelse av Olav H. Hauges Dagbok 1924–1994, som søker å gi en avklaring av dagbokens status som tekst og sjanger. Siden dens publisering i år 2000 har dagboken i større og større grad blitt inkludert i Hauge-forskningen, og benyttet til å skrive både mer og sannere om Hauge som både person og forfatter. På hvilket grunnlag Hauges dagbok kan brukes til slik forskning er det imidlertid gjort lite rede for, og dette medfører et paradoks: Vi leser dagboken uten å ha tilstrekkelig viten om hva som er dagbokens forutsetninger til å bli lest. Oppgaven forsøker dermed å fylle et behov om en avklaring av dagbokens forutsetninger for lesning ved å undersøke problemet: Hvordan skal vi lese dagboken til Olav H. Hauge? Til å gjøre dette tar oppgaven utgangspunkt i Irina Papernos syntese av dagbokens sjangerdefinerende trekk i «What Can Be Done With Diaries?» (2004), hvor Paperno trekker fram dagbokens subjektivitet, temporalitet og privat-offentlige forhold som tre grunnleggende kategorier av personlig erfaring, som sammen danner grunnlaget for det Paperno kaller «historiens intime teater». Oppgaven bygger videre på Papernos syntese ved å utdype disse tre grunnleggende kategoriene i dagboken gjennom perspektiver fra internasjonal forskning på dagboken som tekst og sjanger, hvor særlig perspektiver av Philippe Lejeune, Eckhard Kuhn-Osius, Robert Fothergill, Felicity Nussbaum og Andrew Hassam vektlegges, og bruker dette teoretiske rammeverket til å undersøke hvordan subjektivitet, temporalitet og privat-offentlige forhold legger rammer for hvordan vi skal lese dagboken til Hauge. Oppgaven framhever hvordan Hauges subjektive vurderinger former dagbokens representasjoner av Hauges selv og hans virkelighet; hvordan disse representasjonene er bundet av å måtte skrives i nået; og hvordan disse representasjonene adresseres til eksterne lesere utenom Hauge selv. På denne måten viser dermed oppgaven hvordan vi må lese Olav H. Hauges dagbok som en subjektiv framstilling av en personlig historie, uten tekstlig integritet, og som er adressert til et offentlig publikum.