Dette prosjektet ønsker å utforske ulike konsekvenser av digitaliseringen av samfunnet i møte med den norske skolen, spesielt når det kommer til litteraturundervisningen i norskfaget. Gjennom tidligere forskning kommer det frem at digitaliseringsprosessen i skolen er et vanskelig foretak, og bruken av digitale hjelpemidler i undervisningssituasjoner viser liten positiv effekt. Videre forskning viser at lærerens digitale kompetanse er noe av det mest sentrale når det kommer til riktig bruk av digitale hjelpemidler i skolen. I tillegg ser vi et klart initiativ fra statlig hold om å satse på undervisning med bruk av digitale hjelpemidler og med digitale tekster og fenomener som tema i den norske skolen. Dette kommer frem gjennom både de læreplanens utvikling de siste tiårene, men også gjennom ulike statlige dokumenter. Til tross for dette virker det ikke som at det er noe tydelig bevegelse mot å øke lærernes egen digitale kompetanse, til tross for læreren er en såpass sentral spiller i denne digitale satsningen. Gjennom intervjuene som har blitt gjennomført i sammenheng med dette prosjektet kommer det frem flere interessante observasjoner og erfaringer. Noen sentrale poenger er en økende trend blant både lærere og elever til å foretrekke kortere tekster i litteraturundervisningen, noe som henger sammen med en mer målrettet holdning blant elevene. Intervjuene avslører også noen av problemene og utfordringene lærerne erfarte under avstandsundervisningen tilknyttet Covid-19 pandemien. Det kommer tydelig frem at en utelukket digital undervisningsform ikke kan måle seg med tradisjonell undervisning. I tillegg kommer det frem hvordan sentrale lærere med god digital kompetanse og IKT-arbeidere spilte en stor rolle i å få hjulene til å gå rundt i en vanskelig periode. Til slutt utforsker vi noen av alternativene til papirboken som medium og sammenligner noen nye litterære sjangre med de tradisjonelle klassikerne. Her virker det som at lærerne er svært åpne for å prøve nye ting, men at det også finnes en tradisjonell og konservativ holdning som fører til at papirboken og den ‘gode’ litteraturen fortsatt er i sentrum.