Denne masteroppgava er en sosiolingvistisk studie av unge moldenseres talemål. Målet med oppgava har vært å kartlegge informantenes språktrekk, men også hvilke holdninger de har til egen dialekt. Det vil si at studien både er kvantitativ og kvalitativ. Informantenes faktiske språkbruk er blitt behandla kvantitativt, mens holdningsdelen er tydelig kvalitativ. Datamaterialet består av intervju på omtrent 15-20 minutter av 16 informanter. I kartleggingen av informantenes språkbruk har det blitt sett på fire språklige variabler: Tjukk/tynn l, ikke/ikkje, monoftongering av diftongene /au/ og /ei/ og bøyingsendinger for substantiv i flertall. Alternativa i de respektive variablene peker i hovedsak enten mot det østnorske eller mot det tradisjonelle romsdalske. De ulike varietetene av de fire språklige variablene hos informantene, har blitt sett i sammenheng med de sosiale variablene kjønn, bydel og antall år utenfor Molde. Informantene er derfor fordelt jevnt i de nevnte gruppene. Alle informantene er født på 1990-tallet. Tidligere forskning på moldedialekten er også blitt brukt for å sammenligne med resultata fra 2021. Disse oppgavene, fra 1989 og 2013, har vært nyttig for å se på utviklinga av ulike språktrekk. Resultata fra oppgava viser at det er nye varieteter som er på vei inn i moldedialekten. Det er snart nesten like vanlig å si /ike/ som /içe/, og det har også blitt gjort funn på tynn l hos enkelte informanter. Det viser seg å være stor variasjon blant de ulike informantene, men også en høy grad av variasjon hos den enkelte informant. Enkelte veksler mellom /ike/ og /içe/ fra setning til setning.