Moderne forskere anser John Ruskin for å være en stor innflytelse i Victoriatiden i den grad han blir fremstilt som en representant for sin tid. Denne holdningen virker sant for enhver som generelt er kjent med Ruskins mengde skrifter. Som Brian Maidment hevder, var viktorianske kritikere glad i å kalle Ruskin for en "voluminøs forfatter" (Maidment 1982, s. 29). Ordet innebærer romslighet, og i dette tilfellet refererer det til produksjon av mange volumer. Derfor vil enhver betraktning av Ruskins verk gi et inntrykk av storhet, innflytelse og betydning på grunn av mengden av skrevne verk. Slik en holdning er vanlig blant mange forskere som betrakter Ruskins betydning og innflytelse i Viktoriatiden som vesentlig. Imidlertid beviser mange viktorianske kritikere gjennom periodiske publikasjoner at Ruskin ikke var så innflytelsesrik i sin samtid som det hevdes i dag. Han ble sterkt kritisert av viktorianske kritikere på grunn av hans fremmede tankemåte. Denne masteroppgaven sikter verken å oppnå et generelt uttrykk for viktoriansk mottakelse eller et dypdykk i den detaljerte massen av viktorianske tidsskrifter fra en spesifikt innsnevret periode. Tekstens mål er å gi tilstrekkelig detaljert bevis fra periodene til to skriftlige verker for å vise at Ruskins ideer ble ikke akseptert i sin samtid slik det antas i dag. Den periodiske mottakelsen av Ruskins "Seven Lamps of Architecture"¸ og "Unto This Last" fra viktorianske tidsskrifter er grunnlaget jeg bygger argumentet mitt på