Denne studien undersøker det veletablerte forholdet mellom rask navngiving og lesing. Rapid Automaticised Naming har et langt rykte for å være en sterk prediktor for leseevne. Til tross for omfattende forskning som spenner over fire tiår, forblir dette robuste forholdet og deres underliggende årsaker gjenstand for undersøkelse. I studien vår er vi spesielt interessert i rollen som øyebevegelser og semantisk prosessering som de to potensielle komponentene som bidrar til RAN-leserelasjonen. Vår opprinnelige prøve består av 42 studenter ved et britisk universitet. Deltakerne snakker engelsk som deres L1 og har verken lese- eller stavevansker, sammen med verken hørsels- eller synsnedsettelser. Materialene som ble brukt i studien inkluderte en ordlesningsoppgave, to konvensjonelle hurtignavningsoppgaver (objekt og siffer) og to RAN-lignende kategoriseringsoppgaver. Resultater oppnådd fra sammenkoblet t-test antydet at semantisk prosessering ikke er en komponent som hurtig navngivning tapper på, noe som innebærer at semantiske underskudd i dysleksi er en konsekvens av fonologiske underskudd, snarere enn vanskeligheter med selve semantisk prosessering. Dessuten avslørte hierarkiske multiple regresjonsanalyser at oculomotor kontroll fortsatt er en integrert del som står for varians i RAN og leseopptredener, etter at andre faktorer har blitt kontrollert. Samlet antyder dette at RAN og lesing er korrelert fordi begge krever rask og nøyaktig henting av fonologiske fremstillinger av de visuelle stimuli eller symboler og stabil koordinering av øyebevegelser over en overflate eller en trykt side. Så lenge det stilles krav til fonologisk gjenfinning og seriebehandling til en viss grad, eksisterer dette RAN-leseforholdet.