Denne oppgaven utforsker hvordan studenter har tatt i bruk det nye studentarealet Fagland ved NTNU campus Dragvoll gjennom problemstillingen hvordan tar studenter i bruk det nye studentarealet Fagland, og hva betyr arealet for deres tilhørighet? Studiens hensikt er å bidra innen forskningsfeltet læringsareal. Datagrunnlaget baseres på kvalitative intervjuer med tolv informanter, observasjoner, brukerundersøkelse og bilder, og er innhentet i en periode på litt over seks måneder (oktober 2020 til mai 2021). Analysen av det empiriske materialet har en narrativ form og tar utgangspunkt i STS-begrepene skript og domestisering, som viser til tiltenkt bruk og faktisk bruk av arealet. Resultater fra det empiriske materialet viser at det er en sammenheng mellom tiltenkt bruk og faktisk bruk i flere av arealets soner, men at noen av sonene eller artefaktene ikke nødvendigvis blir brukt som de var tiltenkt. Temaer som psykisk helse og ensomhet blant studenter ble særlig aktualisert under korona-pandemien, og vises også i det visuelle i Fagland gjennom bruk av whiteboard-tavler som en plattform for kommunikasjon og utløp for vanskelige følelser. Faglands rolle i studenters sosiale liv er også blitt poengtert gjennom data fra observasjoner og intervjuer, og studien viser at Fagland har blitt opplevd som et viktig samlingssted for studenter. Gjennom en narrativ analyse av bruk og “temming” av Fagland på et praktisk, symbolsk og kognitivt nivå er det blitt identifisert tre brukergrupper; innbyggeren, turisten og gjestearbeideren. Dette rammeverket for identifisering av bruk og brukere kan ha en overføringsverdi til andre undersøkelser av student- og læringsareal. Studiens praktiske implikasjon er etablering av studentsentrerte areal med utgangspunkt i faglige og sosiale aspekter på studenters premisser. Dette er viktig for å øke studenters opplevelse av tilhørighet, og for å skape campus som en attraktiv læringsarena også utenfor undervisningstid.