"TRIGRS" er en mye brukt fysisk-basert jordskred-modell som tar hensyn til tidsvarierende nedbør, avrenning, infiltrasjon, poretrykk og skråningsstabilitet. Denne oppgaven presenterer en omfattende litteraturundersøkelse, som identifiserer 42 artikler angående TRIGRS i perioden 2008--2020. Mål, lokasjoner, inngangsdata og metoder for evaluering av resultater varierer sterkt. Videre implementeres TRIGRS i case-studien Jølster 2019, en ekstrem jordskredhendelse på Vestlandet. Kalibrering av modellen, ved systematisk variasjon av sensitive parametre, er nødvendig grunnet mangel på data. Først utforskes effekter av valg av evalueringskriterier (ROC, AUC, D2PC, CSI og MCC) på bedømmelse av modell-prestasjon. Det er viktig å skille mellom "generell" og "terskel-spesifikk" prestasjon (f.eks., AUC er ingen god inikasjon på sistnevnte), samt å være klar over stedegenheten til prestasjonsmål (f.eks., AUC bør ikke sammenlignes på tvers av studieområder). Videre tibakeregnes skred for å undersøke romlig fordeling av jordparametre. Dette foregår i to delområder antatt å representere forskjellige jordarter. Det viser seg at bestemmelse av både objektive or relative parametre er utfordrende grunnet mangler ved (i) TRIGRS, (ii) kalibreringsprosedyren, (iii) inngangsdata, inkludert antakelser om innledende jordforhold og (iv) kunnskap om skredenes utløsningsmekanismer. Korrelasjon (R^2 = 30%) mellom skråningsvinkel og observert jordmektighet forbedrer modellering sammenliknet med antakelser om konstant mektighet. Umettet analyse presterer dårlig selv under usedvanlig tørre forhold. Det presenteres to resulterende kombinasjoner av parametre, som optimaliserer forskjellige evalueringskriterier. En parameter-kombinasjon evalueres på en nyvinnende måte, hvor resultater og "feil-størrelser" sammenliknes med romlig data. Begge kombinasjonene identifiserer generelt ustabile områder (forutser 25,5% -- 26,6% av utløsningsområder), men akkompagneres av mange feil. Antakelsen om homogene jordparametre gjør at sikkerhetsfaktor i stor grad bestemmes av skråningsvinkel. Samtidig varierer utløsningsområdenes skråningsvinkler stort, og de kan følgelig umulig identifiseres uten en stor andel falske positive. Variasjonen indikerere at utløsningsmekanismer som ikke hensyntas av TRIGRS er til stede, og TRIGRS' praktiske nytte begrenses deretter.