Niseformasjonen ble avsatt på den midt-norske kontinentalsokkelen fra Santon til Campan. Niseformasjonens avsetningsmiljø har lenge vært preget av ulike tolkninger, som har plassert formasjonen fra “åpen sjø” til dypere bassenggulv. Tolkningene varierer selv om de samme geologiske strukturene har blitt betraktet. Fem kjerner av Niseformasjonen er beskrevet, samt tilhørende tynnslip. Tre av kjernene er fra Haltenbanken-området, mens en er fra Vestfjordsbasssenget og en er fra Nykhøgden. Kjernene er tolket basert på litologiske facies, ichnologiske facies, strømningsprosesser og avsetningsmiljø, mens tynnslipene har bidratt til å støtte kjernebeskrivelsene. Ti strømningsprosesser er tolket ut i fra litologiske facies og facies assosiasjoner. Strømningsprosessene varierer fra enkle rippstrømmer til mer komplekse sedimentgravitasjonsstrømmer. Rippstrømmene er utløst ved at stormer genererer store og sterke bølger, og tidligere arbeid indikerer at sedimentgravitasjonsstrømmene er utløst av rifting. Stormer er foreslått som en alternativ utløser for sedimentgravitasjonsstrømmene, basert på at kjernebeskrivelsene avslører perioder med storm-dominerende miljøer i løpet av Santon til Campan. Kjernene fra Haltenbanken-området består av alternerende stormavsetninger og pelagisk leirstein, mens kjernene fra Vestfjordsbassenget og Nykhøgden består av alternerende stormavsetninger, pelagisk leirstein og avsetniner fra sedimentgravitasjonsstrømmer. Sporfossilene knyttet til Haltenbanken-området tilhører Cruziana ichnofacies, mens sporfossilene knyttet til Vestfjordsbassenget og Nykhøgden tilhører både Cruziana og Nereites ichnofacies, selvom sporfossilene hovedsakelig støtter Nereites ichnofacies. I denne studien blir Haltenbanken plassert utaskjærs under stormbølgebasen, noe som er grunnere enn tidligere antatt. I tillegg blir Nykhøgden og Vestfjordsbassenget plassert på bassenggulv, hvorpå kjernen i Vestfjordsbassenget indikerer kort avstand til en skråning. Niseformasjonen er tidligere definert som en leirstein med innslag av tynnere lag av karbonat og sandstein. Denne litologiske beskrivelsen passer ikke overens med de litologiske facies som er beskrevet i denne studien. På bakgrunn av dette er en ny litologisk definisjon av formasjonen foreslått: En leirstein med alternerende intervaller av millimeter til flere meter tykke siltsteiner til grovkornede sandsteiner.