I dette prosjektet har en sentrifugalpumpe for elektriske motorer blitt undersøkt. En rask progresjon innen batteriteknologi og elektrisk utstyr de siste årene, har gjort det mulig å erstatte de mer tradisjonelle gassturbin-pumpene med elektriske pumper. Slike pumper er typisk mer fleksible, billigere og tryggere, samt enklere for parametrisk skalering. Samarbeidsselskapet for dette prosjektet ønsker å verifisere designet for sin første protype av en elektrisk sentrifugalpumpe. Dens bruksområde krever en betraktelig høy rotasjonshastighet og er designet for 10 000 rpm. Det optimale inn- og utløpstrykk er henholdsvis 5 bar og 20 bar. Målet med denne oppgaven har dermed vært å gjennomføre hydrauliske virkningsgradsmålinger av sentrifugalpumpen, utført i Vannkraftlaboratoriet på NTNU. Målingene ble utført ved å kjøre pumpen på et konstant turtall og variere volumstrømmen, fra null til maksimal volumstrøm, for å oppnå pumpekarakteristikken. Fordi testriggen var en ny installasjon i laboratoriet, ble pumpen først testet ved lave turtall før kjøring nærmere optimalt turtall. Testen nådde bare omtrent 3000 rpm før det oppstod sprekker i pumpehuset nært utløpet. Det oppstod lekkasje fra sprekkene og testingen måtte stoppes. Den høyeste målte virkningsgraden var 42.29% og er antatt å være rimelig lav da pumpen opererte langt unna optimalt driftspunkt. Et annet problem som ble oppdaget underveis i testingen var en negativ trykkforskjell fra pumpens innløp til utløp. Dette resulterte i en negativ løftehøyde og virkningsgrad for høyere volumstrøm. Det har blitt konkludert at pumpedesignet ikke er verifisert på grunn av svikt under kjøreforhold med lavere trykk enn det pumpen er designet for. Derfor har det blitt lagt ned mye arbeid ved å utarbeide mulig forbedringer og en strategi videre arbeid. Testene bør gjentas etter de anbefalte endringene er gjennomført, og slik kan videre konklusjoner for pumpekarakteristikken og virkningsgraden for optimale betingelser bestemmes.