Samskaping er en av de overordnede strategiene i Trondheim kommune og jeg har studert hvordan enhetsledere av hjemmetjenester kan bidra til å fremme samskapende lærings- og utviklingsprosesser. Mitt utgangspunkt er et hermeneutisk vitenskapssyn og jeg har valgt å benytte en kvalitativ casestudie. Studiet baseres i hovedsak på dybdeintervju av elleve enhetsledere. Jeg har i tillegg valgt dokumentanalyse av kommunenes styringsdokumenter for å kunne si noe om hvilken forståelse og formål kommunen har med samskaping, hvordan arbeidet er planlagt gjennomført og operasjonalisert, samt hvilken rolle mellomledere er tenkt å ha i dette samarbeidet. Jeg har forsøkt å være transparent i gjennomføringen av forskningen, og gir en inngående beskrivelse av forskningsprosessen i metodekapittelet. Å være transparent kan gjøre mine funn generaliserbare, selv om de ikke er statistisk generaliserbar. Dette innebærer at jeg vil kunne si noe om hvilken erfaring enhetsledere i omsorgssektoren i Trondheim kommune har med samskaping, men i mindre grad si noe om dette er representativt for omsorgsledere i andre norske kommuner. Mine funn viser at ambisjonsnivået som er gjengitt i styringsdokumentene om forventning til å ta i bruk samskaping som metode, for blant annet å utvikle tjenester og løse komplekse samfunnsutfordringer, ikke gjenspeiles i funn fra intervjuene. Enhetslederne opplever et begrenset handlingsrom til å samskape, og samlet trekker de frem organisatoriske barrierer, begrensede økonomiske rammer og politiske føringer som barrierer for radikal samskaping. Manglende risikovillighet og tro på egen egnethet i å skulle lede samskapingsprosesser er andre funn fra intervjuene. Dette kan også være årsaken til at de fleste radikale samkapingsprosessene som enhetslederne deltar i er top-down initiert samskaping, og hvor de ofte kommer sent inn i prosessen. Konservativ samskaping er derimot utbredt i hjemmetjenesten i den direkte tjenesteytingen. Funn fra intervjuene viser at den oppleves som innvevd i den daglige virksomheten og kan til en viss grad være usynlig for ansatte og ledere.