Denne oppgaven søker å utforske ulike forståelser av fenomenet digital lek, dataspill-mediet denne leken foregår i og den digitale kulturen som har dannet seg i kjølvannet av den digitale leken. Den tar utgangspunkt i perspektivet hos skaperne av den digitale leken, nærmere bestemt ulike aktører i dataspill-industrien, hvor de ulike forståelsene blir brukt for å diskutere eventuelle implikasjoner de kan ha for synet på digital lek i barnehagen. Målet er først og fremst å utvide forståelsen for barnehagebarnas egen lek-kultur, både i og utenfor barnehagen, samtidig som jeg parallelt vurderer eventuelle måter dette også kan føre til endringer i barnehagens pedagogiske praksis med et mer instrumentelt hensyn til den digitale leken. Studien er en kvalitativ dokumentstudie, hvor metoden er inspirert av fenomenologi og hermeneutikk, med analytiske verktøy lånt fra grounded theory. Studien diskuterer ut fra et digitaletnografisk perspektiv, hvor jeg rent sosialkonstruktivistisk drøfter med en grunnleggende anerkjennelse av vår kontemporære digitale kultur. Funnene gir innsikt i dataspillet som et interaktivt kunstnerisk uttrykksmedium, den digitale leken som nært beslektet med den non-digitale av natur, dog med ulike semiotiske særpreg og den digitale kulturen som både utfordrende og givende avhengig av kontekst. Diskusjonen leder inn i et sett ulike hypoteser om den digitale leken, hvor tanken er at disse danner grunnlag for videre studier av mer praktisk art.