Prosjektets formål er økt innsikt i hvordan psykomotoriske fysioterapeuter kan hjelpe mennesker som har opplevd belastende livshendelser. Det tar utgangspunkt i fortelling som en måte å forstå fortiden, finne mening i pågående situasjoner, og som formende for fremtidig handling. Prosjektet utforsker hvordan et felles narrativ kan utvikles gjennom en psykomotorisk behandlingsprosess, og ser nærmere på hvordan kroppslige og muntlige fortellinger kan bidra til ny forståelse av fortid, nåtid og fremtid. Prosjektet er forankret i teoretiske perspektiver på sammenhenger mellom livshistorie og kropp, innsikter fra psykomotorisk fysioterapi, fenomenologi og dialektisk relasjonsteori, samt narrative perspektiver på tid, intersubjektivitet og identitet. En kvalitativ forskningstilnærming er benyttet, og studien føyer seg inn i en fenomenologisk-hermeneutisk forskningstradisjon. Prosjektet er sentrert omkring en enkeltstående behandlingsprosess, og kan beskrives som en langsgående casestudie med en narrativ tilnærming. Datamateriale er innhentet gjennom observasjon og dyadisk dybdeintervju av fysioterapeut og pasient i samspill med hverandre. Materiale utviklet fra dybdeintervjuet har vært utgangspunkt for en narrativ analyse, inspirert av Ricoeurs trefoldige mimesis. En tidslinje er utformet gjennom å sette sammen de to informantenes retrospektive erfaringsbeskrivelser i en utviklingssammenheng. En helhetlig og meningsbærende fortelling om informantenes behandlingsprosess er analysert frem på grunnlag av tidslinjen. Fortellingen innledes fra informantenes første møte, og følger utviklingen i behandlingsprosessen deres over et år. Fortellingen belyser hvordan samhandlingen i psykomotorisk fysioterapibehandling gir mulighet for intersubjektiv meningsdannelse, og ny selvforståelse. Kroppslig handling og samhandling, anerkjennelse og meningsskapende dialog driver frem utvikling i behandlingsprosessen, og varsomhet fremtrer som et avgjørende element. En bevegelse fra tilbakeholdelse til selvutfoldelse, fra omsorg til egenomsorg, og mot økt selvstendighet preger hendelsesforløpet som beskrives. Fortiden og fremtiden flettes inn i handlingsforløpet på ulike måter, og behandlingsforløpet kan beskrives som en bevegelse gjennom tiden. Nye muligheter for livsutfoldelse skapes gjennom kroppslig og verbal samhandling mellom fysioterapeut og pasient. Min tolkning er at fortellingen fremhever potensialet i det mellommenneskelige aspektet ved samhandling i psykomotorisk fysioterapi.

Masteroppgave i klinisk fysioterapi, Høgskulen på Vestlandet, campus Bergen

MAFYS603