Bakgrunn: Yoga som bevegelsesform/-tradisjon er i økende grad blir gitt som aktivitetstilbud samt behandling ved flere institusjoner. Flere av de norske fengslene tilbyr i dag yoga gjennom organisasjonen Gangster Yoga fra en til to ganger i uken. De siste årene har yoga som bevegelsesform og -tradisjon også skapt interesse innen forskning. Det har i forskningsmiljøene blitt rettet søkelys på yogaens effekter i behandling innen psykiatri og rusproblematikk. Det har blant annet blitt gjennomført en rekke studier som har vist de positive effektene yoga kan bety for personer som soner en dom i fengsel. Formålet med denne oppgaven er dermed å undersøke hvordan personer som soner en dom i fengsel opplever det å praktisere yoga, og skape kunnskap om det å praktisere yoga i fengsel som kontekst. Teoretisk forankring: Oppgaven er forankret i et fenomenologisk førstepersons perspektiv og filosofen Maurice Merleau-Pontys kroppsfenomenologi. Metode og utvalg: Kvalitative semistrukturerte intervjuer ble gjennomført i den hensikt å få fram førstepersons-erfaringer fra å praktisere yoga. Utvalget bestod av seks menn og en kvinne som sonet en dom i fengsel som alle var medlemmer av Gangster Yoga. I tillegg til en mann som var løslatt. Intervjuene er analysert ved bruk av tematisk analyse og med narrativ tilnærming. Funn/ konklusjon: Informantene hadde ulikt syn på betydningen av yoga. Noen vektla tøying og følelsen av å bli mykere som et av argumentene for å praktisere yoga, mens for andre var det følelsen av ro, og komme i ett med pusten som var viktig. Denne oppgaven konkluderer med at det å praktisere yoga for noen kan gi for bedre kontakt og kontroll på pusten, noe som gjør at de slapper bedre av i hverdagen, mens for andre er det tøyning og utstrekning som har størst betydning. Noen forteller også at de blir møtt av instruktørene på en annen måte enn de er vant til i fengselet og at de gjennom å sammenligne ulike møter også får litt distanse til «systemet».