I denne studien har vi hatt som formål å se på digital dømmekraft i norskfaget. Problemstillingen for studien har vært: «Hvordan utvikler lærere i ungdomsskolen digital dømmekraft i norskfaget?». Videre er det formulert to forskningsspørsmål i tilknytning til problemstillingen. De er: «Hvordan forstår lærere begrepet digital dømmekraft i norskfaget?» og «Hvordan beskriver lærere sin jobb med å utvikle digital dømmekraft hos elevene?». Vi brukte en kvalitativ forskningsmetode i form av fire semistrukturerte intervju for å forske på emnet. Da intervjuet vi fire lærere med ulik fartstid i skolen som underviser i norsk på ungdomstrinnet. «Å utøve digital dømmekraft innebærer å følge regler for personvern og vise hensyn til andre på nett. Det handler om å bruke strategier for å unngå uønskede hendelser og å vise evne til etisk refleksjon og vurdering av egen rolle på nett og i sosiale medier.» (Utdanningsdirektoratet, 2017, s. 4). Skolen har en særskilt plikt for å gi opplæring i den digitale verden som stadig utvikles, ut ifra det nye kunnskapsløftet som Regjeringen presenterte i 2020, Fagfornyelsen. Her vektlegges digitale ferdigheter og digital dømmekraft i større grad enn før. Profesjonsfaglig digital kompetanse og digital dømmekraft blir derfor mer aktuelt etter hvert som tiden går. Skolens samfunnsmandat tilsier at vi skal utdanne og danne barn og unge til å være klare for livet etter endt utdanning. I den sammenheng påpeker NOU 2015: 8 at for å forstå ungdom må man følge med i den digitale utviklingen. Våre funn viser at lærerne i vår studie ikke kjenner seg kompetente nok til å mestre digital dømmekraft, og dermed oppleves undervisningen krevende. Vi ser i vår forskning at det er flere negative enn positive erfaringer rundt det å utvikle digital dømmekraft i norskfaget. Lærerne benytter seg mye av ferdige digitale opplegg som omhandler kildekritikk, personvern, sosiale medier og falske nyheter. Digitale verktøy blir også brukt både i undervisningssammenheng og i kollegiesamarbeid. Dette gjenspeiler viktigheten av å utvikle digital dømmekraft både hos lærere og elever, noe som påpeker viktigheten av å ha tilgang til tidsriktige verktøy. Studien vår gir oss et innblikk i lærernes utviklingsarbeid med digital dømmekraft i norskfaget på ungdomsskolen. Vi så at lærerne innehar ulik kompetanse når det gjelder digital dømmekraft. Dette fører til at arbeidet med å utvikle digital dømmekraft skjer på ulike måter og i ulik hastighet. Lærerne i studien fremhever at de skulle ønske de fikk mer tid til kompetanseheving, både i form av læringsnettverk, kurs og praktisk prøving.

Master IKT i læring, Fakultet for lærerutdanning kultur og idrett

MASIKT-OPG