Denne masteravhandlingen undersøker hvordan fagfornyelsens rådende prinsipp, dybdelæring, vil påvirke norskfaget etter den gradvise implementeringen av den nye læreplanen fra høsten 2020 av. Oppgaven er først og fremst rettet mot første trinn i den videregående skolen. Dette er som følge av den nevnte gradvise implementeringen av læreplanen; hverken Vg2 eller Vg3 tar i bruk fagfornyelsen før etter denne avhandlingen skal leveres. Jeg har angrepet problemstillingen gjennom forskningsspørsmål om hva dybdelæring er, hva dybdelæring er i en norskfaglig kontekst og hvordan man kan oppnå dybdelæring. I tillegg har spørsmål rundt hvilke endringer fagfornyelsen vil føre til for norskfagets del reist seg, og det har også spørsmål rundt hvordan man kan drive med tverrfaglighet i (og sammen med) norskfaget. Hva norskfagets egenart er, og hvorvidt fagfornyelsen truer denne, er også spørsmål som har blitt naturlige å besvare for å kunne svare på mye av det over. Sist, men ikke minst, har også spørsmål rundt hvorvidt det er samsvar mellom teori, utdanningspolitiske dokumenter og informantenes syn på de forskjellige elementene i fagfornyelsen, blitt sentrale. Avhandlingens metode er en kvalitativ studie hvor semistrukturerte intervju har blitt benyttet. Det er gjennomført dybdeintervju med fire informanter, alle informantene norsklærere ved forskjellige videregående skoler i fylket. Intervjuene ble tatt opp med lydopptaker og transkribert. Datamaterialet, de utdanningspolitiske dokumentene og forskningen på området har både samsvar, men også tydelige brudd. Samsvaret består i at det er helt sentralt at hver enkeltelev skal oppnå dybdelæringens grunnprinsipper. Det tydeligste bruddet består i at dette er noe nytt. Informantene hevder at det ovennevnte er noe de har praktisert i skolen i lang tid, mens forskningen og de utdanningspolitiske dokumentene i all hovedsak hevder at dette er noe nytt. Hva dybdelæring i norskfaget er, og ikke minst hvordan dybdelæring i norskfaget ser ut i praksis, er spørsmål som er mye vanskeligere å besvare. At dybdelæring og literacybegrepet er nært beslektet, er utvilsomt. Videre virker det tydelig at det økte fokuset på kompetanseutvikling, slik dybdelæring legger opp til, vil kunne føre til et økt fokus på ferdighetsfaget norsk, på bekostning av kultur- og danningsfaget. Dette kan sies å ha vært en trend siden kunnskapsløftet av 2006 (LK06) ble implementert, noe som nå videreføres i LK20, og som aller tydeligst er representert av Liedutvalgets forslag om å gjøre kulturfaget norsk om til programfag i den videregående skolen, med den begrunnelse at den delen av norskfaget ikke nødvendigvis er sentral for elevenes «sluttkompetanse». Et økt fokus på ferdighets- og kompetanseutvikling, gjennom bruk av varierte arbeidsmetoder, med et tydelig progresjonsfokus, hvor hvert enkelt individs læring, og ikke minst refleksjon rundt den, står sentralt, virker å være norskfagets sannsynlige videreutvikling – om dybdelæringsfokuset blir så stort som LK20 legger opp til.