Fiskeoppdrett i storskala er blitt en vik­tig næring i Norge. Omfanget av små fiskeoppdrettsanlegg har mer lokal in­teresse selvom de anses å kunne være en viktig binæring i distriktene. Disse må imidlertid også behandles etter en rekke lovverk. Dagens forvaltnings­praksis tilsier at saksbehandlingen ikke er optimal. For at en søknad ikke skal ligge unødvendig lenge i forvalt­ningen, med dertil økt belastning for forvaltningen og søker, er det nødven­dig at vassdragsmyndigheten (NVE) blir trukket tidligere inn i søknadsfa­sen enn tilfellet er i dag. Vannkildens kapasitet og konsesjonsspørsmålet i forhold til vassdragsloven må derfor avklares i planleggingsfasen før søk­nad sendes. Fremtidens anlegg bør i størst mulig grad lokaliseres til vass­drag med tilstrekkelig vannkapasitet. Eksisterende verneplaner og villaks­utvalgets innstilling om vern av 50 el­ver og 9 fjorder/kyststrekninger vil få stor betydning for fremtidig etablering av oppdrettsnæring i tilknytning til vassdrag.