Sammendrag: Spilepanel er en byggevare som brukes som overflatemateriale i vegger og himlinger. Panelene er bygget opp av trespiler med en spalteåpning mellom hver spile. Spilepanel kan oppnå gode lydabsorberende egenskaper og ansees for å ha et estetisk og naturlig utseende. Denne byggevaren benyttes derfor ofte i synlige områder og store åpne rom i bygninger. Fra et brannsikkerhetsperspektiv er spilepanelenes utforming og sammensetning en utfordring. Trespilenes geometri gir et stort eksponert overflateareal pr. vegg- eller takareal. Trespilene inngår ofte i et spileelement, som er sammensatt av ulike komponenter. Disse finnes i en rekke ulike varianter, der egenskaper ved brannpåvirkning i stor grad varierer. Trespiler oppfyller ikke de branntekniske kravene som stilles til kledninger, men er samtidig mer enn en overflate. Det kan derfor være krevende å tolke hvilke byggtekniske krav som gjelder for denne byggevaren. Denne masteroppgaven er gjennomført for å avdekke hvilke utfordringer bruk av spilepanel i bygninger medfører, og hva som skal til for å oppnå mer brannsikker bruk av trespiler. For å teste brannbeskyttede spileelementers egenskaper ved brannpåvirkning, og hvordan ulike materialsammensetninger innvirker på disse egenskapene, ble det utført komparative branntester. Det ble utført én referansetest med en brannbeskyttet trefiberplate og tre tester med ulike spileløsninger. Videre ble det gjennomført casestudier og kartlegging av regelverket for produktdokumentasjon, tilgjengelige spileløsninger og regelverket for overflater og kledninger i byggverk. Dette ga et grunnlag for å kunne vurdere om spileløsningene på markedet oppfyller krav til produktdokumentasjon, og om bruk av trespiler i byggverk bidrar til at forutsatt brannsikkerhetsnivå opprettholdes. I tillegg ble tre arkitekter intervjuet. Dette ga et tilleggsperspektiv på bruk av trespiler i bygninger. Den komparative branntestingen viste at prøveelementenes sammensetninger har stor betydning for brannutviklingen. Testene av spilepanel ga betydelig raskere brannspredning, økt forkullet areal og forverret skadeomfang for bakenforliggende materialer, sammenlignet med referansetesten. Vertikal brannspredning var den mest kritiske faktoren i disse testene, mens horisontal brannspredning var begrenset. Åpent hulrom og brennbart underlagsmateriale ga en raskere brannutvikling, sammenligne med prøveelementer med isolert hulrom og ubrennbart underlagsmateriale. Resultatene fra casestudiene viste at kun et fåtall av de vurderte spileproduktene er branntestet og klassifisert i henhold til regelverket. I de fleste tilfellene manglet produktene nødvendig tredjepartsdokumentasjon. Der spileproduktene var klassifiserte i henhold til regelverket, var de ulike komponentene i spilemodulene testes hver for seg, og ikke slik det sammensatte elementet skal brukes. Dette medfører manglende kontroll på om de sammensatte elementene oppfyller de forutsatte ytelseskriteriene. For at mer brannsikker bruk av trespiler skal oppnås, anbefales det å i større grad legge til rette for at spileprodukter testes og klassifiseres i henhold til regelverket, ved at en mer presis beskrivelse av testutførelse for spilepanel inkluderes i den tilhørende harmoniserte produktstandarden. Presiseringer i regelverket om at spileelementer må testes med den aktuelle produktsammensetningen ville gitt et bedre informasjonsgrunnlag om det sammensatte produktets egenskaper ved brannpåvirkning.