Målet for denne rapporten/utredningen er å gi en oversikt over situasjonen pr. 2020 med hensyn til vannkjemiske og biologiske data, 30 år etter oppstart av kalking i Yndesdalsvassdraget. Arbeidet er i hovedsak basert på tidligere utgitte rapporter som beskriver fiskeproduksjon, vannkvalitet, vannføring og miljøpåvirkninger, samt grad av oppnåelse av forvaltningsmål. Rapporten er et oppdrag fra Fylkesmannen i Vestland. Yndesdalsvassdraget i Vestland fylke har sitt utspring i Gulen kommune, og renner ut i sjøen ved Frøyset i Masfjorden kommune. Deler av den opprinnelige vannføringen i vassdraget er fraført i Kløvtveitreguleringen. Dette har medført en reduksjon i vannføring på 7-9 % på lakseførende strekning. Forsuring i Yndesdalsvassdraget gjorde at det ble iverksatt årlig fullkalking av Yndesdalsvatnet fra 1991 til 2003. I tillegg ble dosering av kalk i utløpet av Ostavatnet startet opp høsten 1994. Fra 2004 har kalking kun skjedd med kalkdosereren i Ostavatnet. Vannkvalitetsmålet på lakseførende strekning er pH ≥ 6,2 fra 1. januar til 15. mars, deretter ≥ 6,4 frem til 1. juli (justert 2019), og ≥ 6,0 resten av året. Ved utløpet av Sleirevatnet nedstrøms kalkdosereren, ligger pH nå stort sett på 6-6,5. Innholdet av labil aluminium ligger vanligvis rundt 10 µg/l og lavere, men kan episodisk komme opp i 20-30 µg/l. Undersøkelser i 2017 viste at utviklingen i bunndyrsamfunnet hadde vært positiv på de kalkete og ukalkete lokalitetene og at forsuringsindeks 1 har flatet ut på et høyt nivå i kalket del av vassdraget. Analyse av gjelleprøver av laksesmolt i perioden 1997 - 2007, tilsier en god til svært god tilstand. I forbindelse med 10 års vern av vassdrag ble bl.a. målinger av pH i Yndesdalsvassdraget gjennomført regelmessig f.o.m. 1973. Disse viste en høy positiv korrelasjon mellom pH-verdiene ut av Yndesdalsvatn og ved broen i Frøyset. Dette kan indikere at i et ukalket Yndesdalsvassdrag ville pH ved utløp Yndesdalsvatn nokså nøyaktig predikere pH lengre nedover i vassdraget. I et ukalket Yndesdalsvassdrag ville dette i dag regelmessig ha gitt pH-verdier rundt 5,5 på det som i dag er kalket strekning. Nivået av labil aluminium ville antakelig ha ligget mellom 10-20 µg/l, med maksimalverdier på over 30 µg/l. Laks ville sannsynligvis hatt større problemer med å reetablere seg i Yndesdalsvassdraget dersom det ikke hadde blitt satt i gang kalking der. Uten kalking ville vannkvaliteten i dag mht. pH og labil aluminium regelmessig ligget i tilstandsklasse «Dårlig» for laksesmolt. Fisketrappen i hovedvassdraget ligger ved en demning i elveløpet, ca. 1 km ovenfor sjøen. Trappen har små basseng med relativt høy turbulens, men er passerbar for fisk. For å bedre passerbarheten kan demningen reduseres eller fjernes. Alternativt kan trappen utbedres og ombygges. I trappen står det f.o.m. juni 2020 et overvåkingskamera, finansiert av Fylkesmannen i Vestland. Det er få gyteområder på lakseførende strekning i Yndesdalsvassdraget. Utløpet av Langavatn vurderes som en god lokalitet for etablering av nye gytearealer gjennom utlegging av gytegrus. Eksisterende gyteområde nedstrøms Sleirevatn kan utvides. Etter at kalking med doserer ble iverksatt i 1994, økte mengden ungfisk av laks i vassdraget, og det ble reetablert en selvreproduserende laksebestand. Aurebestanden har hatt en annen utvikling enn laksen. Tettheten av eldre aureunger var relativt høy i Yndesdalsvassdraget allerede før kalkdosereren ble startet opp. Fra begynnelsen av 1990-tallet ses en tydelig, gradvis reduksjon i tetthet av eldre aureunger. I senere år har tettheten ligget på ca. 25 % av det nivået den hadde tidlig på 1990-tallet. Fangsten av laks i Yndesdalsvassdraget begynte å øke fem år etter at kalking...