Formålet med dette masterprosjektet var å gi en besvarelse av problemstillingen: Hvilke erfaringer har lærere i spesialskole med sosial kompetanseutvikling hos elever som utøver eksternalisert atferd i 5-7. klasse? Oppgavens hensikt har vært å gi økt innsikt og kunnskap rundt temaet. I denne sammenhengen ble læreres begrepsforståelse, opplevelser/erfaringer, tiltak og mestring studert. Det teoretiske bakteppe i studien tok utgangspunkt i nøkkelordene sosial kompetanse og eksternalisert atferd, hvor skoleperspektivet ble vektlagt. Studiens metodikk bygger på en kvalitativ fenomenologisk tilnærming, der semistrukturert forskningsintervju ble benyttet. Utvalget bestod av fem lærere fra samme spesialskole som hadde lang arbeidserfaring i skolen. Hovedfunnene fra forskningsprosjektet indikerte at skolens pedagogiske rammeverktøy positiv atferdsstøtte (PAS), var gjennomløpende for arbeidet med sosial kompetanse og håndtering av ulike atferdsproblemer. Informantene fremhevet positive mestringsopplevelser, der metoder som ble benyttet i arbeidet vektla modellering, veiledning, støtte og speiling i hverdagslige og naturlige situasjoner. De viste også god kjennskap og forståelse av begrepene sosial kompetanse og sosiale ferdigheter. Derimot var eksternalisert atferd et relativt ukjent begrep, der informantenes forståelse og refleksjoner omkring aggresjonsteoretiske perspektiver var snevert. Funn relatert til utvikling av sosial kompetanse og typiske faktorer til at elever eksternaliserer, samsvarer med mye tidligere forskning på områdene. Videre viste funnene at informantene hadde positive erfaringer med foreldresamarbeid, mens samarbeidserfaringer med hjelpetjenester var varierende. Gjennomgående virket det som informantene hadde en diagnoseuavhengig og konsekvenspedagogisk tilnærming i deres arbeid, samt som klasseledelse og mobbing i mindre grad ble vektlagt. Det er behov for mer forskning omkring positiv atferdsstøtte (PAS) i skolen.

Master's thesis in Special education