Hensikten med denne oppgaven var å studere folks risikoopplevelse av svineinfluensaen. Samtidig var jeg interessert i å undersøke hvorvidt ulike komponenter i media (som blant annet nyhetsnivå, kontrollerbarhet og bildetype) kan bidra til å påvirke vår risikopersepsjon. Forskning har vist at menneskets forståelse og toleranse ovenfor ulike risikoer blir påvirket av vårt psykologiske, sosiale, kulturelle og institusjonelle ståsted. Media har også vist seg å ha betydning for hvordan offentlig helseinformasjon blir hørt, tolket og respondert på, og dette kan determinere hvorvidt risikokommunikasjonen er suksessfull i å påvirke folks evne til å innrette seg etter myndighetenes anbefalninger. Det spekuleres derimot i hvor utstrakt medias påvirkningpotensiale faktisk er. Noen hevder at medias påvirkningskraft ikke er av en gitt og kjent størrelse, men at den varierer mellom land og over tid, samt mellom individer og situasjoner. Studier skriver også at bruken av bilder i offentlige kommunikasjonsappeller kan påvirke menneskelig helseatferd i retning av myndighetenes anbefalninger, og at bilder er viktige for vår hvordan vi oppfatter, forstår og erindrer offentlig helseinformasjon. Fremtidig forskning omhandlende epidemier og risikopersepsjon bør ta sikte på å få utført en lignende studie, men da under tilstedeværelsen av en epidemi og ikke i dens etterkant. Man kan også supplere en kvantitativ undersøkelse med en kvalitativ intervjuundersøkelse, for å fange opp mer tydelig hvordan risikokommunikasjonen påvirker oss.