Spesialpedagogikk og allmennpedagogikk bygger på kunnskap om oppvekst, utvikling, læring og undervisning, og skolen er en arena der fagdisiplinene knyttes sammen. Spesialpedagogikk er i tillegg et fagområde med spesialisert kompetanse innenfor funksjonshemning, lærevansker, forebygging og tilrettelegging, og kan derfor anses som en spisskompetanse og et alternativ til den ordinære undervisning. Et forsterket fokus på det spesialpedagogiske feltet har gjennom de seneste årene avdekket mangler ved sider av spesialundervisningen. Et samfunnspolitisk engasjement viser til en kursendring innenfor faget. Ønsket med denne masteroppgaven har vært å belyse det spesialpedagogiske oppmerksomhetsfeltets identitet og ståsted i dagens opplæringsinstitusjon. Studien bygger på en kritisk diskursanalyse av Midtlyngutvalgets innstilling NOU 2009:18 Rett til læring. Gjennom analysen har jeg prøvd å se på hvordan dokumentet posisjonerer og avgrenser spesialpedagogikk og spesialundervisning i grunnskolen, i forhold til det allmennpedagogiske. Analysen viser en allmenn prioritet og "én opplæring for alle". Den viser også at spesialpedagogikk er i en endringsprosess. Spesialundervisning som begrep synes å være i ferd med å viskes ut og ledes mot et tilretteleggingsbegrep.