I dette prosjektet har vi studert hvordan COVID-19 tiltakene har påvirket eldre som mottakere av kommunale helse- og omsorgstjenester. Vi har vært spesielt opptatt av hvordan kommunikasjon fungerer mellom eldre mottakere og kommunale tilbydere av helse- og omsorgstjenester. Vi har også analysert hvordan de eldres trygghet og livskvalitet har blitt påvirket av smitteverntiltak. Videre har sett på hvilken forståelse kommunale tjenesteytere har av eldres situasjon. Datainnsamlingen ble hovedsakelig utført i juli 2020, i en tid hvor Norge innførte relativt strenge smitteverntiltak for å håndtere pandemien. Undersøkelsen omhandler et utvalg av eldre mottakere av helse- og omsorgstjenester i Stjørdal kommune. Resultatene peker i retning av at endringer av tjenestene for å imøtekomme målet om smittervern, reduserer livskvalitet og opplevelsen av sikkerhet, samt at opplevd ensomhet øker. Når det gjelder eldre og kommunikasjon ser vi at det er avgjørende å finne kommunikasjonskanaler som eldre er kjent med og føler seg trygg på. Resultatene av denne studien er (som også andre studier viser) klare i den forstand at ansikt-til-ansikt kommunikasjon foretrekkes. Regelmessig samtale via telefon (kun med lyd) er eldre fortrolig med, mens mer omfattende bruk av telefon på bekostning av ansikt-til-ansikt kontakt, reduserer både sikkerhet og livskvalitet for de eldre. Resultatene viser tydelig at videobaserte medier, for eksempel smarttelefoner/nettbrett/PC, ikke er ønskelig som alternativ til vanlig talebasert telefon. Synspunktene fra pleiepersonalets side støtter også opp om dette.