Sosial ulikhet i helse er et vedvarende fenomen som eksisterer selv i godt utviklede velferdsstater som de i Norden. Den sosiale ulikheten i helse er heller ikke noe mindre i de nordiske landene, enn den er i land med mindre generøse velferdssystemer som det amerikanske. USA har et liberalt velferdssystem, mens Norden har et sosialdemokratisk. De nordiske landene har gjennomført en rekke tiltak for å redusere og jevne ut den sosiale ulikheten gjennom blant annet en omfordelingspolitikk, slik at ulike velferdstilbud kan bli finansiert av det offentlige. Denne velferdspolitikken har bidratt til å redusere ulikheter i inntekt, bedre tilgangen på helsetjenester, bokvalitet, og andre økonomiske og sosiale utfall. Likevel er det helseulikhetene som vedvarer. Dette kalles for «det nordiske helseparadokset», og viser hvordan det ikke er samsvar mellom den velferdspolitikken som føres, og de økende ulikhetene i helse. Disse helseulikhetene har forblitt høye, og det er vedvarende ulikheter mellom forskjellige samfunnsgrupper. Sosiale ulikheter er vertikale hierarkiseringer som finnes i alle samfunn. Hierarkiene opprettholder og reproduserer eksistensiell ulikhet, og er en av de største årsakene til hvorfor helseulikheter består over tid. Likevel kan den sosiale ulikheten bli avskaffet. Det er velferdsstatene som har ansvar for å sikre velferd for sine innbyggere. Velferdsstatene har likevel utviklet seg i forskjellige retninger. Det amerikanske velferdssystemet består av begrenset tilgang på fordeler og velferdstilbudene er færre. Det nordiske velferdssystemet karakteriseres av generøse goder og generelt mindre sosial ulikhet. Likevel eksisterer det sosial ulikhet i helse i begge regioner.