Bakgrunn: Målet er å vise at det er ulike faktorer som kan bistå vernepleiere i å fremme en sunn seksuell helse hos utviklingshemmede. Hensikt: Hensikten med denne studien er å vise hvordan vernepleieren/tjenesteytere kan bistå i arbeid med utviklingshemmede og deres seksualitet, men også vise at seksualitet er helt normalt, uansett om man har en utviklingshemming eller ikke. Metode: Oppgavens metode er litteraturstudie. Resultat: Resultatene i de fem artiklene jeg har med i oppgaven viser viktigheten av kunnskap, både hos tjenesteytere og tjenestemottakere. Det viser også at opplæring, støtte og veiledning i arbeid med seksualitet er avgjørende for at utviklingshemmede skal ha en sunn seksuell helse. Konklusjon: Det er viktig at det blir snakket mer om seksualitet, da det virker som det fortsatt er et tabubelagt tema. Det vises også i artiklene at tjenesteytere må jobbe mer med holdningene sine knyttet til utviklingshemmede og seksualitet. Kunnskap og opplæring er tema som tas opp i alle fem artiklene, og det kan tyde på at det er de viktigste faktorene for at tjenesteytere, eller vernepleieren i dette tilfelle skal kunne legge til rette for en sunn seksuell helse hos utviklingshemmede. Nøkkelord: Utviklingshemming, seksualitet, tjenesteyteres rolle, tilrettelegging