Bakgrunn: Seksualitet har blitt et mindre tabubelagt tema i samfunnet. Mennesker med utviklingshemming har akkurat de samme seksuelle behovene som andre. Til tross for dette viser forskning at kunnskapen om seksualitet og kropp er lav hos denne gruppen mennesker. Det er også den gruppen mennesker som er mest utsatt for seksuelle overgrep i befolkningen. Ordet seksualitet er ofte forbundet med noe negativt hos tjenesteytere og for mange tjenestemottakere. Hensikt: Hensikten med bacheloroppgaven er å finne ut hvordan jeg som vernepleier kan bidra til å øke kunnskap om seksualitet hos mennesker med utviklingshemming. Metode: Metoden jeg har brukt i denne oppgaven er litteraturstudie. Fem forskningsartikler danner grunnlag for diskusjonen og konklusjonen som er inkludert i denne oppgaven. Artiklene er funnet gjennom strukturerte søk. Resultat: Basert på funnene fra de utvalgte vitenskapelig artikler, ble det identifisert tre ulike tema med to deltema: 1. Tjenesteyternes rolle for tilrettelegging - Uklarhet om rolle og ansvar - Forskjellig vektlegging og engasjement 2. Kompetanse og opplæring i tema seksualitet - Mangelfull plan for opplæring - Kunnskapshull og misforståelser 3. Holdninger og hindringer rundt seksualitet og utviklingshemmede - Holdninger - Hindringer til åpenhet Konklusjon: Basert på funnene fra de utvalgte forskningsartiklene kom det fram at det er behov for opplæring i seksualitet, både hos tjenesteytere og tjenestemottakere. Økt kunnskap om temaet hos tjenesteyterne vil trolig bedre deres holdninger og forståelsesevne om seksualitet blant personer med utviklingshemming. Med dette vil tjenesteyterne kunne gi bedre råd, opplæring og veiledning til tjenestemottakere. Hvilke roller tjenesteyterne har må avklares. Ledelsen må også bidra til å åpne opp for et mer seksualvennlig miljø, slik at seksualitet blir sett på som like viktig som alle andre temaer, både blant tjenesteytere og tjenestemottakere.