1. Sammendrag Sverige er regjerende verdensmester i fred, og bærer et rykte som en nøytral stat i verdens maktpolitikk. Hvordan vil Sverige som et alliansefritt land reagere ved en væpnet konflikt i sitt nærområde? Russlands annektering av Krim i 2014 gjorde svenskene oppmerksom på at deres egen forsvarskapasitet var utilstrekkelig kapabel til å ivareta deres sikkerhetspolitiske mål. Dette satte i gang en tung endringsprosess og omveltning av det svenske forsvaret. Militæret gikk fra å være innsatsbasert utenfor landegrensene til å beskytte Sveriges landegrenser. Gir denne endringen Sverige en troverdig og forbedret sikkerhetspolitikk? Foreløpig har endringen ikke medført et fullverdig NATO-medlemskap selv om det finnes et økende ønske om dette i befolkningen. Denne oppgaven vil sette søkelys på hva som forårsaket endringen i svensk sikkerhetspolitikk etter Russlands økte aggresjon, gjennom en dokumentanalyse av Försvarsdepartementets proposisjoner fra før og etter Russlands annektering av Krim i 2014. Og ved bruk av faglitteratur fra svenske og internasjonale eksperter vil det diskuteres om endringene har ført Sverige nærmere NATO. Et medlemskap i NATO vil være et resolutt brudd med politikken som har blitt ført i Sverige siden 1814, og som har sørget for en rekordlang periode med fred i landet. Samtidig vil medlemskapet garantere Sveriges sikkerhet. Den idealistiske holdningen nøytraliteten representerer er ikke lenger troverdig, og Sverige kan være tjent med å ta det siste steget i retning NATO.