Denne litteraturstudien presenterer og drøfter noen sentrale kjennetegn ved vold i parforhold, samt utforsker hvordan en anerkjennende praksis kan være et virksomt element for sosialarbeidere i møte med voldsutsatte. Oppgaven er kvalitativt orientert, med det siktemål å bidra til økt forståelse. Vold i parforhold anses som et komplekst og sammensatt problem, og rammer på tvers av kjønn og seksualitet. I møte med voldsutsatte mennesker blir anerkjennelse sentralt, da kontakten med hjelpeapparat kan assosieres med tap av verdighet og kontroll. Anerkjennelse forstås med utgangspunkt i Honneths anerkjennelsesteori, som tydeliggjør hvordan mennesket er avhengig av anerkjennelse for å utvikle et godt selvbilde. En annenkjennende praksis kan være virksomt på flere måter i møte med voldsutsatte, blant annet for utvikling av en god relasjon, samt for å styrke voldsutsattes selvtillit, selvrespekt og selvverdsetting.