Trygt vann er en av de mest kritiske samfunnsfunksjonene. Manglende tilgang på rent drikkevann vil i løpet av kort tid kunne medføre at flere av de øvrige viktige samfunnsfunksjonene slutter å virke eller får redusert evne. I Norge tar vi ofte tilgang på nok rent drikkevann som en selvfølge, men hva vil skje dersom deler av befolkningen ikke lenger har vann tilgjengelig som følge av at vannforsyningssystemet faller bort etter en tilsiktet hendelse eller at tilliten til at vannet er trygt, ikke lenger er til stede i befolkningen? Dette er forhold som adresseres i den nye sikkerhetsloven som ble utgitt 1. januar 2019. Den nye sikkerhetsloven favner bredere i samfunnet enn tidligere og det er nå langt flere samfunnsfunksjoner som er omfattet av loven, og et nytt begrep, grunnleggende nasjonale funksjoner er implementert. Hensikten er at disse skjermingsverdige verdiene skal sikres med et forsvarlig sikkerhetsnivå. Oppgavens teoretiske rammeverk har fokus på risiko og barrierer, kunnskaps- og erfaringsoverføring og sikkerhetskultur. Gjennom et empirisk datagrunnlag basert på dokumentstudier, deltakende observasjon, intervjuer og spørreundersøkelse har vi kartlagt hvordan vannbransjen forholder seg til sikring av sine verdier, hva de gjør for å ivareta kompetanse- og erfaringsoverføring og om vannbransjen har en velfungerende sikkerhetskultur. Datagrunnlaget er innhentet fra alle aktørene i vannbransjen fra myndighetssektoren som er ansvarlig for lov- og forskrifter på den ene siden og til det utøvende nivået bestående av vannverkseierne på den andre siden. Resultatene fra studien viser at flere av vannverkseierne tar sikring på alvor og sannsynligvis kan imøtekomme flere av den nye sikkerhetslovens krav med mindre justeringer og tilpasninger. Det er allikevel avdekket forhold som det kan være fornuftig å se nærmere på. Til tross for flere gode arenaer for samarbeid fasilitert av blant annet Norsk Vann, så mangler vannverkseierne felles informasjonssystemer for å kunne utveksle skjermingsverdig informasjon og samhandle på, samt rapportere om sikkerhetsmessige forhold til myndighetsnivået. Dette har også betydning for vannverkseiernes mulighet til å motta og forstå trusselbildet de står ovenfor og påvirker dermed evnen til å oppnå et forsvarlig sikkerhetsnivå for sine verdier. Vannbransjen oppleves også av flere som fragmentert og tiltak som kan knytte de ulike nivåene og virksomhetene tettere sammen vil derfor kunne ha flere positive effekter som kan bidra til enda bedre forutsetninger til å levere nok, trygt vann til befolkningen.

Master's thesis in Risk management and social safety