I den nye stortingsmeldingen, Fag - fordypning forståelse - en fornyelse av kunnskapsløftet, lagt frem i 2017, sees et økt fokus på innovasjonsevne i den norske skolen. I den kommende skolereformen blir ikke bare nødvendigheten av høy innovasjonsevne vektlagt, men det innføres også tverrfaglige temaer som skal virke førende for skolens virksomhet. Et av disse er blant annet temaet folkehelse og livsmestring, som skal bidra til at barn og unge skal ta gode valg for egen helse, både fysisk og psykisk. Horten kommune iverksatte i 2015 et prosjekt kalt Helsefremmende Oppvekst (HOPP), som innebærer et økt fokus på blant annet fysisk aktivitet for økt læringsutbytte i skolen. For at et slikt prosjekt skal kunne gjennomføres, er det nødvendig med kunnskap om hvordan innovasjon i skolen i skolen bør behandles. Denne oppgaven handler om nettopp dette, og tar utgangspunkt i følgende problemstilling: Hvordan kan innovative prosesser i skolen fremmes? Innovasjon i skolen er et stort tema, med mange ulike vinklinger. Det vil favne alle nivåer av skolen: både skoleledelse, lærere og elever. For å få et litt mer avgrenset område å arbeide med, bygger oppgaven derfor videre på tre forskningsspørsmål: 1. Hva mener lærere og skoleledere er viktig for innovasjon i skolen? 2. Hvilken betydning har gode relasjoner for at lærere skal være innovative? 3. Hvilken betydning har læreres læring for innovative prosesser? For å kunne nærme meg oppgavens problemstilling og forskningsspørsmål, har jeg i den teoretiske referanserammen sett på ulike teoretiske perspektiver rundt innovasjon, teamarbeid, læreres læring og skoleledelse. Oppgaven bygger i stor grad på hva Darsø (2013) skriver om innovasjoner. For å kunne innhente data som var relevante for problemstillingen, ble kvalitative intervju valgt som metode. Det ble gjennomført kvalitative intervju av lærere og skoleledere ved to skoler i Horten kommune, i forbindelse med prosjektet Helsefremmende Oppvekst (HOPP). Videre ble funnene analysert med utgangspunkt i Darsø (2013) sin modell innovasjonsdiamanten. Til sist ble funnene drøftet opp mot den teoretiske referanserammen. Resultatene av studien indikerer at skoleledelsen har en stor oppgave for å legge til rette for innovative prosesser på flere måter. For det første må det sørges for at innovasjonen bør være rettet mot lærernes undervisning, samtidig som den både har forankring innenfor skolens mandat, samt retter seg etter forskning og samfunnets utvikling forøvrig. For det andre må det legges til rette for bygging av gode relasjoner, og teamsammensettingene har en påvirkning for dette. Teori viser at diversitet i teamgrupper gir best grobunn for innovasjon fordi det er større sannsynlighet for flere ulike meninger. Informantene i studien la frem at de hadde lite konflikter og diskusjoner, men likevel stor evne til å videreutvikle undervisningsopplegg. Skolens ledelse bør derfor være oppmerksom på hvilke prosesser som foregår på teamene. Til sist må det legges til rette for gode læringsprosesser for at lærere skal være innovative. Dette dreier seg i hovedsak om tid til felles refleksjon, samtidig som lærerne opplever mest læring gjennom uformelle læringsarenaer som spontane samtaler og observasjon. For å legge til rette for innovative prosesser, bør det derfor også skapes en kultur for deling. Studien har i hovedsak sett på HOPP-prosjektet som en innovativ prosess, og sett på hvordan lærere og skoleledere arbeider med dette prosjektet. Det er likevel stor sannsynlighet for at resultatene kan overføres også til andre innovative prosesser, og ikke nødvendigvis bare sees i forbindelse med HOPP-prosjektet. Det ble uttrykt at dersom skolene skal fortsette med HOPP-prosjektet, er det nødvendig med større evidens om sammenhengen mellom økt aktivitet i undervisningen og læringsutbytte. Lærerne stiller mange krav til innovasjoner i skolen, og å være forskningsbasert var nettopp en av dem. Høyskolen i Kristiania arbeider med et forskningsprosjekt rundt økt aktivitet og læringsutbytte i forbindelse med HOPP-prosjektet som skal ferdigstilles i 2020, og resultatene av denne studien kan være en avgjørende faktor for om HOPP-prosjektet vedvarer eller ikke, samt om flere lignende prosesser iverksettes i flere norske skoler: dette gjenstår å se.

MPED-UTLED