I denne artikkelen bruker vi institusjonell etnografi til å utforske kvinnelige førsteamanuensers arbeidshverdager og forskningskarrierer ved Universitetet i Agder (UiA) og hvordan disse erfaringene er sosialt organiserte og kjønnede. Vi retter særlig fokus mot en utbredt utfordring med å finne/skape rom for akademisk skriving. Vi viser hvordan kvinnenes «sakte karrierer» er et resultat av et vell av sosialt koordinert «virksomhet» (Smith 2005) som kan forstås som viktig og riktig, både for kvinnene og folk rundt dem, for UiA og for samfunnet for øvrig. Vi viser hvordan kjønnede idealer som brukes lokalt ved UiA inngår i trans-lokale relasjoner. Disse idealene former kvinners hverdager og forskerkarrierer ved og bortenfor UiA. De former deres rom for akademisk skriving, men også nødvendigheten av å skaffe seg slikt rom.