Hverdagen til offshore ansatte består blant annet av helikopterreiser. De har ingen muligheter til å velge en annen type transport til jobben. Denne masteroppgaven tar for seg disse passasjerenes risikopersepsjon i forbindelse med helikopterflyvning. Som en del av dette prosjektet blir passasjerenes risikoopplevelse sammenlignet med en undersøkelse som ble utført for 21 år siden av Terje Lie og Arne Ringstad (Lie & Ringstad, 1998). Hensikten med denne studien har vært å undersøke ulike faktorers påvirkning på opplevd trygghet. Studien problemstilling, som er relatert til oppgavens hovedmålsetting, er som følger: Vurderes den opplevde risikoen tilknyttet helikopter transport annerledes enn for 21 år siden, og hva kan ha påvirket endringer? Prosjektet har blitt gjennomført som en kvantitativ studie i form av en spørreundersøkelse på internett. En link med undersøkelsen ble sendt ut til medlemmene i fagforeningen «Lederne». Svarprosenten ble totalt på 66. Det er flere faktorer som har betydning for hvordan passasjerer vurderer og tar beslutninger om risiko. Personlige egenskaper og demografiske faktorer som kjønn, alder, helse, miljøtilhørighet, tankeprosesser og kunnskap har vist seg å ha en signifikant sammenheng med opplevd risiko. Videre er det funnet at frivillighet og egenkontroll påvirker i stor grad deltagernes opplevde trygghet ved helikopterflyving. Det var også en tydelig sammenheng mellom opplevd risiko og medias framstilling av helikopterulykker. Manglende informasjon viste seg å være en av de største utfordringene og en av faktorene som i høyest grad påvirker passasjerenes risiko opplevelse. I tillegg viser funnene at opplevd komfort spiller stor rolle på deltagernes risikopersepsjon. Resultatene fra studien viser at risikovurdering av helikoptertransport offshore har endret seg i løpet av de siste 21 årene. Det er flere deltagere i dag enn for 21 år siden som synes at helikoptertransport er en trygg måte å reise på. Det anslås at det er 3 prosent av passasjerene mot 5 prosent i 1998 som opplever kontinuerlig angst i forbindelse med helikopterflyving. Risikopersepsjon er et sammensatt fenomen. Det er en kombinasjon av flere faktorer som inntreffer samtidig, og som spiller inn på endring av passasjerenes opplevelse av risiko. Funnene indikerer at det er et stort behov for informasjon knyttet til helikopterets virkemåte, samt informasjon på heliporten og under flyvning. Manglende informasjon har negativ effekt på opplevelse av risiko. Derfor er det viktig med forbedring av risikokommunikasjon. Dette for å blant annet bygge opp tilliten til aktører tilknyttet helikoptervirksomhet, samt for å sikre at risikoinformasjon ikke blir feilformidlet. Resultatene viser at det er en tendens til at media i stor grad har en negativ påvirkning på passasjerenes opplevelse av risiko i forbindelse med helikopterflyvning. Da media er en av hovedkanalene for risikokommunikasjon, er det vesentlig med godt samarbeid mellom dem og alle involverte parter i helikopteroperasjoner.

Master's thesis in Risk management and societal safety