Denne publikasjonen sammenfatter internasjonal kunnskap om gassovermetning og dens miljøeffekter i vassdrag. Dessuten presenterer vi resultater fra egen overvåking av gassmetning i ti norske elver og tåleforsøk med Atlantisk laks og bunndyr. Gassovermetning forekommer tidvis naturlig i vassdrag, og kan forårsakes av vannkraftverk. Kunstig gassovermetning knyttet til kraftverksdrift er ofte større og mer langvarig enn naturlig gassovermetning. Hovedårsak til gassovermetning i norske vannkraftverk er periodisk luftinndrag i underdimensjonerte bekkeinntak med francisturbiner. For første gang viser vi at også regulær lufting av francisturbiner og tilstopping av inntaksrister kan føre til gassovermetning. I dype elver kan også luftinndrag ved damanlegg og flomluker forårsake gassovermetning. Det er dokumentert omfattende miljøeffekter av gassovermetning på vannlevende organismer, særlig i Nord- Amerika og Kina, men også i Norge. Gassovermetning kan føre til gassblæresyke hos fisk med konsekvenser som akutt fiskedød eller subletale effekter som kan gi redusert overlevelse på sikt. Det har også blitt påvist effekter på andre organismer, deriblant insekter og amfibier. For første gang vises at gassblæresyke kan også forekomme i døgnfluen Baetis rhodani. For de fleste organismer er toleransen til gassovermetning imidlertid ikke kjent og det gjelder særlig for europeiske arter. Ofte blir gassovermetning oversett som miljøfaktor i vassdrag. Det finnes ingen systematisk overvåking av gassovermetning i Norge eller Europa og i de fleste vassdrag er omfanget ikke kjent.