I denne rapporten ser vi på revisjoner som oppstår i arbeidet med det årlige nasjonalregnskapet, fra første foreløpige anslag til endelig publisering. Vi gjør dette ved å sammenstille flere tallstørrelser, deriblant BNP, slik de ble publisert i tre foreløpige versjoner med endelig publiserte årstall for årgangene 1972 til 2016. Formålet med analysen er å avdekke hvorvidt de foreløpige nasjonalregnskapstallene har systematiske skjevheter i forhold til endelige tall, og å gi et bilde av hvor stor usikkerhet det er forbundet med de foreløpige anslagene. For hele analyseperioden viser resultatene at samtlige tallstørrelser i nasjonalregnskapet har tendert til å bli for lavt anslått i de to første publiserte versjonene sammenliknet med endelige tall. Dette resultatet er forårsaket av årgangene fra 70- og halve 80-tallet. Siden den gang har de foreløpige anslagene i snitt truffet rimelig godt på endelige tall for de fleste tallstørrelser, og det som ser ut til å være igjen av systematiske skjevheter i senere tid kan sies å skyldes enkeltstående årganger med store revisjoner. Bruttoinvesteringer i fast realkapital skiller seg ut som en tallstørrelse med særlig store og påfallende skjevheter, og disse har ikke blitt mindre over tid. Det ser ut til at denne størrelsen tenderer til å ligge omtrent 2 prosentpoeng for lavt i de foreløpige tallene helt frem til endelig årsanslag. BNP Fastlands-Norge har typisk blitt revidert i størrelsesorden 0,3 til 0,5 prosentpoeng fra foreløpige anslag til endelig publisering.