Mangfoldet og utbredelsen av mange grupper skorpelav er ukjent, mye på grunn av homoplasi og fenotypisk plastisitet. Mange lav fungerer som indikator arter for habitatkvalitet og er dermed av stor betydning innen bevaringsbiologi. Økt kunnskap innen denne organismegruppen er derfor viktig for naturressursforvaltningen. Slekta Coniocarpon og artskomplekset Arthonia punctiformis s.lat. representerer to slike utilstrekkelig kjente lav-grupper i Norge. Denne studien tar sikte på å avgrense arter i Coniocarpon og A. punctiformis s.lat. i Norge basert på en tilnærming kalt integrert taksonomi. Materialet som studeres består av 115 eksemplarer av Coniocarpon og 35 eksemplarer av A. punctiformis s.lat. Materialet er dels tilkommet gjennom innsamlingsarbeid (2017 og 2018) og dels lånt fra fungarier i Danmark, Finland, Norge og Sverige, samt fra private samlere. Denne studien har undersøkt (1) det fylogenetiske slektskapet basert på Bayesiansk og maksimum likelihood analyse av fire genetiske markører (mtSSU, nITS, nLSU og RPB2), (2) morfologi og anatomi ved hjelp av standard lysmikroskopi og (3) sekundær lavkjemi ved hjelp av HPTLC. Resultatene viser tre distinkte evolusjonære linjer av Coniocarpon i Norge: C. cinnabarinum, C. fallax og C. cuspidans, sistnevnte beskrevet som Arthonia cinnabarina f. cuspidans og er i dette studiet hevet til artsnivå. Alle tre arter støttes av morfologiske og anatomiske data (for eksempel ascoma form, fordeling av pruina, størrelse og septering av ascosporer) og lavkjemi. De molekylære fylogenetiske resultatene av A. punctiformis s.lat. viser to distinkte evolusjonære linjer (A. punctiformis 1 og 4), i tillegg til to genetisk distinkte belegg (A. punctiformis 2 og 3). De to distinkte evolusjonære linjene skiller seg fra hverandre i preferansen av vertstre; A. punctiformis 1 er samlet fra Betula pendula og B. pubescens, mens A. punctiformis 4 forekommer på Corylus avellana, Fraxinus excelsior, Hippophae rhamnoides og Tilia cordata. Sorbus aucuparia forekommer som vertstre i begge de evolusjonære linjene. Morfologiske forskjeller ble observert i størrelse og form på ascosporer, formen på ascoma og forskjeller i amyloiditeten av gelen i ascoma. Artsbeskrivelsene av A. punctiformis 2 og 3 er midlertidig på grunn av få tilgjengelige belegg. Dermed kan tilpasninger skje i fremtiden når flere belegg blir tilgjengelig. Nomenklaturen for de observerte evolusjonære linjene er foreløpig uavklart. Dette på grunn av omfattende synonymi i A. punctiformis og manglende tilgang på viktig type materiale.