De klassiske tilnærmingene som blir brukt til å analysere T-bane støy fungerer bra i de fleste tilfellene, men noen ganger forklarer de ikke hvorfor en bestemt støykilde opplevessom svært plagsom. Den nye teknologiske tiden bringer også noen nye utfordringer ettersom byene vokser raskt, og de teknologiske endringene fører til endringer i støy som blir produsert. Dermed finnes det en etterspørsel etter de nye måtene å se på de gamle problemene fra forskjellig vinkel. Psykoakustisk vurdering av støy kan utvide vår forståelse av hvordan mennesker reagerer på støykilder nå til dags. Dette arbeidet er en fortsettelse av Alice Hoffmann’s doktorgradsavhandling om psykoakustisk vurdering av trafikkstøyen, denne gangen anvendt på T-bane støy. Følgende oppgave beskriver studiet av psykoakustisk vurdering av T-bane støy i Oslo-byen, Norge. Hovedformålet med dette arbeidet var å avdekke hvilke psykoakustiske og emosjonelle parametre som kan brukes ved vurderingen av T-bane støy. Dataene som ble samlet inn fra de fire forskjellige målestedene i Oslo, ble behandlet ved hjelp av programvareberegninger og lyttetester i et kontrollert laboratoriemiljø. Den statistiske analysen viste at de teoretiske programvareberegningene og lyttingstestresultatene korrelerer ganske godt for parametrene skarphet og lydstyrke. En dypere analyse ved hjelp av enveis ANOVA-test viste at skarphet og lydstyrke er de beste blant alle psykoakustiske parametrene under vurdering for å beskrive støy fra T-banen. Ruhet og fluktueringsstyrke viste ganske dårlige resultater, og det ser ut at teoretiske modeller foreslått for disse parametrene ikke stemmer overens med den menneskelige oppfatningen som ble estimert ved hjelp av lyttetester. De emosjonelle parametrene, stress og behagelighet, kan også være verdifulle indikatorer for lydopplevelse av støy fra T-banen. Statistisk analyse viste at noen av signalene har lignende resultater uansett hvilken parameteren blir brukt, og dermed signalenes natur er avgjørende og bør vurderes når T-bane støy blir analysert.