Elementkonsentrasjoner i snøprøver fra forskjellige perioder i Longyearbyen og Ny-Ålesund, Svalbard, har blitt bestemt. Prøvene ble tatt for å undersøke effekten av episoder av atmosfærisk uttømming av kvikksølv på overflatesnø på Svalbard, og for å se på fangstmekanismene av kvikksølv under og etter AMD episoder. Feltarbeid for prosjektet ble utført i mars 2019, og datasett fra feltarbeid i andre perioder ble hentet inn for sammenligning. Hovedobjektet i denne oppgaven har vært å finne bevis som støtter teoriene om AMD episoder, se på fangsmekanismene for kvikksølv med tanke på naturlig organisk materiale i overflatesnø, og undersøke kildene for elementer og forurensninger i snø fra Svalbard. En fluktuerende mengde kvikksølv ble funnet under AMDE perioden i mars. Tall på GEM viste at det skjedde en rask nedgang i konsentrasjon av kvikksølv i gassform i løpet av feltarbeidsdagene. Andre perioder hadde lavere konsentrasjon kvikksølv i snøen. PCA viste at det var en klar tidsavhengigg variasjon i elementkomposisjon, der prøvene fra mars 2019 viste prominent forskjell fra de andre prøvetakingsperiodene. Det var en relativ lav mengde organisk materiale i snø fra Svalbard, og SUVA-verdier indikerer at det organiske stoffet er stort sett ikke-humisk materiale. Det ble ikke funnet en korrelasjon mellom naturlig organisk materiale og kvikksølv, som kan indikere at kompleksering av kvikkølv med NOM ikke skjer på samme måte i snø som i vannsystemer med flytende vann, eller at konsentrasjonene er for små for at kompleksering skjer. Det ble funnet en sterk korrelasjon mellom kvikksølv, klor og brom, som kan indikere at halogener hindrer kvikksølv i å fordampe. Dette kan være en faktor i fangstmekanismene av kvikksølv.