Bruken av aluminiumlegeringer i biler øker stadig grunnet ambisjoner om å redusere bilvekten og dermed også drivstofforbruket (1, 2). AlMgSi legeringer, som også betegnes 6000-legeringer, er attraktive materialer til bruk i strukturelle komponenter grunnet høy spesifik styrke, god formbarhet og høy overflatekvalitet. Kobber tilsettes ofte disse legeringene for å forbedre de mekaniske egenskapene. Dette medfører derimot korrosjonsproblemer i ellers korrosjonsbestandige legeringer som følge av kobberets foredlende effekt (3-5). Nylig pupliserte studier utført av Kumari et. al. tilskriver initiering av Intergranulær Korrosjon (IGC) til jerholdige partikler på overflaten, såkalte α-Al(Fe, Mn)Si partikler (6). Disse partiklene er effektive eksterne katoder og forsyner den nødvendige katodiske strømmen for å framprovosere IGC. Det ble også etablert at selv om disse partiklene korroderer raskt bidrar resterende Cu, et restprodukt av korrosjonen, til vedvarende IGC. I denne oppgaven ble en AA6005-legering, heretter kalt AA6005, med redusert Fe- og Mn-innhold studert for å undersøke fremveksten av IGC med redusert tilgjengelighet til eksterne katoder i form av α-fase. En bolt AA6005 ble ekstrudert og deretter eldet til naturlig eldet (T4), kunstig undereldet (T6x), kunstig eldet til maksimum hardhet (T6x) og kunstig overeldet (T7) statie. Prøver fra hver eldetilstand, i tillegg til T6 og T7 tilstander av en AA6005.40 referanselegering, ble exponert for akselerert korrosjonstesting. Referanselegeringen ble undersøkt for å gi et sammenlikningsgrunnlag og inneholdt ikke reduserte konsentrasjoner av Fe eller Mn. Akselererte korrosjonstester ble utført ved å nedsenke prøvene i en fortynnet løsning med HCl og NaCl. AA6005-legeringen viste forbedret korrosjonsmotstand sammenliknet med referanselegeringen ved alle tempertilstander. T4 viste høyest korrosjonsbestandighet, hvor selv 120 timer eksponering for korrosjonsløsning resulterte i begrenset IGC og kun noe etsing av overflaten. Kunstig elding medførte gradvis endring fra uniform IGC ved T6x, til lokal IGC (T6) og til slutt gropkorrosjon (T7). Økt korrosjonsmotstand ble tilegnet redusert tilgang på eksterne katoder, samt mikrostrukturelle endringer som følge av legeringsinnhold, deriblant forlenget IGC gangvei.