Francisturbiner er velkjente installasjoner i norske vannkraftverk. De dynamiske egenskapene til en Francisturbin påvirkes signifikant av miljøet den opererer i, det er derfor et stort ønske å forstå samspillet mellom turbin og vann bedre for å sikre stabil kraftproduksjon. Denne masteroppgaven betrakter en forenklet modell av en Francisturbin, modellen er nedsenket i vann og blir utsatt for en støtkraft. Det ble utført to forskjellige analysemetoder på modellen, begge utført i Abaqus explicit dynamics. En akustisk-struktur koblet analyse og en Euler-Lagrange koblet analyse. Det er lagt vekt på oppsett og resultater fra simuleringene for å finne den best egnede metoden for denne type problemer. Metodene er svært ulike, og det er derfor utfordrende å tilegne identiske forutsetninger i simuleringene. Den akustisk-struktur koblede analysen viste seg som en svært pålitelig metode. Tolkning av energimengdene indikerte en optimal simulering. Et dempingsforhold ble utregnet fra forskyvningens amplituder, og grunnet fravær av viskositet i de akustiske elementene ble dempingforholdet lavt. Den Euler-Lagrange koblete analysen var tvetydig i henhold til pålitelighet. Energimengdene tilstede i simuleringen indikerte en ikke-optimalisert simulering, og nødvendige tiltak er derfor anbefalt. Dempingsforholdet ble utregnet fra forskyvningens amplituder, og det ble funnet et høyere dempingsforhold enn for den akustisk-struktur koblede analysen. Euler-Lagrange metoden ble ansett best egent, selv med indikasjonene på en ikke-optimalisert simulering. Metoden viser seg å være allsidig og har mulighet for å implementeres i mer avanserte problemer.