Hensikten med denne kvalitative studien har vært å utforske hvordan helsesykepleiere arbeider for å fremme god psykisk helse blant barn i barneskolen. For å undersøke dette er det benyttet semistrukturert intervju med fem helsesykepleiere i samme kommune. Problemstillingen er formulert slik: Hvordan arbeider helsesykepleiere i barneskolen for å fremme god psykisk helse blant elever? Det er utviklet tre forskningsspørsmål for å besvare problemstillingen: Hvilke arbeidsmetoder bruker helsesykepleier for å fremme elevenes psykiske helse? Hvordan samarbeider helsesykepleiere med lærere i barneskolen for å fremme god psykisk helse blant elever? Hvilke muligheter og begrensninger erfarer helsesykepleiere i arbeidet med å fremme god psykisk helse blant elever? Det er brukt lydopptaker, intervjuene er transkribert, og transkripsjonene er analysert ved tematisk analyse. Et fenomenologisk vitenskapssyn med formål om å beskrive helsesykepleiernes erfaringer slik de oppfattes av dem, er utgangspunktet for den forståelsen jeg har utviklet i løpet av forskningsprosjektet. Hovedfunnene viser at helsesykepleieren arbeider på flere måter for å fremme elevers psykiske helse. Helsesykepleierne har samtaler og grupper med elever, underviser om ulike tema, veileder foreldre og bruker «Psykologisk-førstehjelp». Tidlig innsats, helsesykepleiers tilgjengelighet og synlighet blir trukket frem som viktige områder for å fremme elevenes psykiske helse. Helsesykepleierne samarbeider tett med lærere, sosiallærer og i ressursteam. Inkludering av hverandre, god informasjonsflyt og kjennskap til hverandres kompetanse blir blant annet trukket frem som viktig i det tverrfaglige samarbeidet. Studiens funn kan tyde på at det er svakheter i samarbeidet, eller at det ikke er satt godt nok i system. Videre arbeid for å bedre samarbeidet mellom helsesykepleier og personalet i skolen ville vært til det beste for elevene. Helsesykepleierne opplever å ha mulighet til å fremme elevenes psykiske helse ved at de er tilgjengelige på skolen omtrent hver dag, og er tett på elevene. Likevel fører underbemanning i skolehelsetjenesten til at helsesykepleierne opplever mangel på tid og ressurser. Dette går ut over deres muligheter for tverrfaglig samarbeid, helsefremmende arbeid og tiden de får til oppfølging av elever. Helsesykepleierne erfarer også manglende kompetanse innen arbeid med barn som har psykiske utfordringer.

Master's thesis in Special education.