For å overvinne det økende energibehovet og problemene assosiert med konvensjonelle metoder for energigenerering, må bærekraftige og effektive metoder utvikles. En av løsningene på problemet er sol-drevene organiske Rankine-sykluser (SORC). På grunn av solens periodevise natur, benyttes termisk lagring av energi i de fleste solenergianlegg. Den lagrede energien frigjøres vanligvis i timer med høy etterspørsel, som resulterer i kraftsykluser som opererer med varierende levert effekt. I et forsøk på å øke virkningsgraden, kunne isteden det termiske lageret bli brukt til å levere stabil effekt gjennom hele dagen. Denne oppgaven foreslår en modell av en SORC som benytter seg av termisk lagring for å levere konstant effekt. Modellen består av en parabolsk solfanger (PTC) med et to-tank direkte, følbart lager. En varmeoverføringsvæske (HTF) brukes til å overføre varme mellom solfangeren og den organiske Rankine-syklusen (ORC), via lagringstankene. Gjennom simuleringsbasert optimering ved bruk av Matlab og HYSYS, ble de best mulige arbeidsforholdene for høyest mulig effekt funnet for forskjellige scenarier. En grunnleggende ORC og en regenererende ORC ble utviklet til modellen, og forskjellene ble undersøkt. Ved å senke de minste tilnærmingstemperaturene i varmevekslerne, ble høyere effektivitet oppnådd. Utslaget var større for den regenererende ORC-en sammenlignet med den grunnleggende konfigurasjonen. Imidlertid øker den introduserte regeneratoren massestrømmen av HTF betraktelig. Effektene av å bruke forskjellige organiske arbeidsmedier ble også undersøkt. Ethylbenzen viste seg å være det beste alternativet for den regenererende ORC-en. For den grunnleggende ORC-en fungerte imidlertid toluen best. Funn indikerer, spesielt for den regenererende ORC-en, at effektivitetene øker med økende molar masse. Systemets ytelse er hovedsakelig avhengig av effektivitetene til ORC-en og solfangeren. Resultatene av optimaliseringen antyder imidlertid at ORC-effektiviteten er den mest kritiske for å oppnå maksimal effekt.