Masteroppgaven har til hensikt å undersøke fuktopptak i LVL (Laminated Veneer Lumber) og forskjellige målemetoder for å finne fuktinnholdet eller ”moisture content” (MC) i treverk utsatt for klima med forskjellig fuktighet. Det er i dag begrenset med forskning og kunnskap på dette området. Fuktberegningsmetoder som er brukt i forsøket er tørke-/veie metoden (gravimetric method) og en elektrisk motstandsmåler (resistance method) og er gjort i henhold til NSEN13183-1 og NS3512:2014, med noen få unntak. (Norsk Standard, 2014; Norsk Standard, 2002) Målingene ble gjort med 20 fuktsensorer fra Omnisense, som ble skrudd inn i 6 furu prøver og 14 LVL prøver. Prøvene ble undersøkt for klima variasjoner som man typisk kan finne i løpet av sommeren på byggeplasser i Norge. Temperaturen i forsøket ble stilt inn på 23°C og fuktigheten ble variert mellom 23%-98% i relativ fuktighet. Prøvene ble jevnlig veid under forsøket for å kunne beregne fuktinnholdet igjennom tørke-/veie metoden. Det ble observert at LVL prøvene tok opp raskere fuktighet sammenlignet med furu prøvene. Når prøvene ble flyttet fra luftfuktighet 50%RF til 75%RF absorberte LVL fukt betydelig raskere sammenlignet med furu. Ved måling med elektriske motstandsmåler fikk LVL et høyere fuktinnhold (%WME) enn furu i samme klima, der forskjellen økte ved høyere luftfuktighet. Resultatene fra tørke-/veie metoden viste at LVL og furu tok opp nesten like mye fukt. Motstandsmetoden målte for høyt fuktinnhold for LVL og for lavt for furu. Fra litteratursøket ble det bekreftet at limet påvirker ledningsevnen til limtre. Den betydelige forskjellen mellom de to metodene viser at limet i LVL leder strøm bedre i fuktighet over 65%RF. I oppgaven er det laget to korrigeringstabeller, en for LVL og en for furu. Disse tabellene viser forskjellen på målte fuktverdier fra den elektriske motstandsmåleren og den antatte reelle fuktverdien. Ved testing av posisjonene til sensorene, ble det observert 1-2 vektprosent forskjell i fuktinnholdet mellom de forskjellige posisjonene. Disse forskjellene ga ingen tydelig påvirkning på måleresultatene. Sensorene som ble brukt har ifølge leverandørene en rekkevidde til Gatewayen på 100m, avhengig av bygningselementer i mellom. I enkelte tilfeller har det oppstått problemer med å få kontakt mellom Gatewayen og fuktsensorene. I et enkelt forsøk ble Gatewayen flyttet rundt på SINTEF laboratoriet for å undersøke hva som skal til for å blokkere signalene fra sensorene helt. Fra forsøket mistet gatewayen kontakt med sensorene etter 28m på samme plan og signalene nådde over to etasjer opp. Forsøket var ikke gjennomført systematisk nok til å trekke en klar konklusjon, men det kom tydelig frem at vegg og dekkeelementer blokkerer signalene betraktelig.