Energibruk i bygninger står i dag for minst en tredjedel av verdens energiforbruk, og i utviklingen av en klimavennlig bygningsmasse har det blitt mer vanlig med prosjektering av energieffektive bygningsområder. Parallelt går Norge mot et mer elektrifisert samfunn, og dette fører til et økende effektbehov i kraftnettet, noe som kan bli et problem i mange områder. For å imøtekomme disse retningene samtidig, er det et behov for å kunne estimere pålitelige energi- og effektprofiler for bygninger på områdenivå. Målet med oppgaven er å utvikle en brukervennlig metode for å estimere timesprofiler av varme- og elektrisitetsbehov for et bygningsområde. Metoden som er utviklet baserer seg på en blanding av fysisk modellering med IDA ICE og en matematisk informasjonsbasert tilnærming gjennom Microsoft Excel og Monte Carlo-simulering. Oppgaven tar utgangspunkt i kontorbygninger, med fokus på samtidighet på grunn av forskjellig drift og bruk av bygninger. Innenfor samtidighet baseres deler av resultatene på en sammenlagringsfaktor, som vil si at når topplasten inntreffer i en bygning, vil den ikke nødvendigvis inntreffe på samme tidspunkt i en annen bygning. Når timesprofilene da legges sammen vil effektbruken som funksjon av antall bygninger gå ned. Kort oppsummert består metoden av følgende oppskrift: - Finne kilder med utgangspunkt i valgt referansebygning, som er basert på standarder, fagbøker og forskning. Deretter samles informasjon innenfor bygningsgeometri, bygningskropp, tekniske systemer, samt drift og bruk. - Referansebygningen simuleres i IDA ICE og typiske bruksvariasjoner for kontorbygninger etableres. Disse variasjonene implementeres som egne versjoner av referansebygningen og simuleres i IDA ICE separat. - Informasjon om varme- og elektrisitetsbehov hentes fra resultatene i IDA ICE og overføres til Microsoft Excel. Et gjennomsnitt og standardavvik defineres for hver time i løpet av et år, og benyttes i Monte Carlo-simuleringen. I tillegg vil to ulike stokastiske sannsynlighetsverdier, avhengig av om tidspunktet er i- eller utenfor driftstid, skape tilfeldige variasjoner mellom bygningsprofilene. - Ønsket antall bygningsprofiler produseres med Monte Carlo-simuleringen og hver bygning aggregeres til en felles energi- og effektprofil for hele området. Metoden resulterte i en sammenlagringsfaktor på 0,89 for varmebehovet til et område med 80 kontorbygninger. I tillegg gjorde aggregeringen det mulig å estimere maksimal effekt per bygning fra en usikkerhet på 32-40 kW, til mer presist 32 kW. Tilsvarende for elektrisitetsbehovet, en sammenlagringsfaktor på 0,86 og en usikkerhet mellom 36-44 kW maksimal effekt til mer presist 34 kW per bygning.